"Satirepos"

Hei og velkommen til min blogg.

Her vil jeg legge ut først og fremst mine egne dikt. Hvis du vil høre meg lese noen av diktene mine eller andres. Så må du gå på meny og velge siden "YOUTUBE JEG LESER". Dikt fra 2019 har jeg flyttet til arkiv siden. for og finne dem trykk på meny og velg "ARKIV" . 

God lesing

Mvh

Vidar Linstad

"Satirepos"

vidar.linstad@satirepos.com

Siste innlegg

FORBRUKER

 

Varehandelens budskap er mange.
Lev mer, kjøp mer, vær mer, føl mer, elsk mer, hat mer.
Bruk mer, kast mer, løp mer, tro mer, vær mer.

Velvære bloggeres budskap er, hva de vil du skal være.
Du må jo være tynn, du må jo være sunn.
Du må jo spise grønt, alt for å være skjønn.

Verdenhandelens budskap helliger målet.
Kjøp mer av det du ikke trenger, legg igjen masse penger.
Fordi det er dette du trenger, og resten tjener mere penger.

Forbrukermakt, vi har ikke tegnet noen kjøpekontrakt.
Forbrukermakt, våre hjerner er da vitterlig inntakt.
Forbrukermakt, vi er herre over egne valg.
Ikke slaver for markedets kjempesalg.

Vidar Linstad
"Satirepos"

NOVEMBER

 

November, nest sist i kalender året.
Kald, klar med isende vind.
Gnistrende krystaller på gress og trær.
Speilblanke bilder av natur i vann.

November, grå alt er vått.
Masse regn mer en godt.
Grå dis helt nedpå bakken.
Høsten er lang, vil ikke slippe taket.

November, egentlig vinter.
Skulle vært snø og kalde netter.
Barnelek, med isete fletter.
I stedet er det gråvær og regn som faller.

November,snart advent livet er liksom litt på vent.
Ønskelista til nissen er alt sendt.
Gaver og ting ankommer med posten.
Blir i påvente av jula i hjemmet gjemt.

November, er en måned det det er lov å være spent.
Hvis naturen er i rette lune, er det utrolig pent.
Bildet av natur i lav sol som trefferkrystall belagte trær.
I vannspeilets stille forventning på frost.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Piller

 

Våre liv styres av kjemiske formler.
Og piller vi gomler om vi trenger eller ei.
Dagen starter i dag som i går.
Pillene ner i magen når.

Den første er for pumpa ikke den for rompa.
Den andre er for blodet som går gjennom pumpa.
Så ei med vitaminer for å holde alt på stell.
Det er sikkert fordi alderen er på hell.

Det er mange som må ha noe og sove på.
De trenger så noe og våkne på.
Så noe å stagge angsten med.
Så de kan komme gjennom dagen med det.

Noen må ha noe for en verkefing.
Som ikke lenger går som en lerkeving.
Andre har skallebank.
Som oftes fått av å drive dank.

De som trenger mere futt,
finnes piller for det å gutt.
Etter tider med futt og du angrer litt.
Finnes piller for endring av resultatet ditt.

Piller for ditt og piller for datt.
Piller styrer livene våre overalt.
Til legene som pusher piller til deg.
Gi dem ei pille hilsen meg.

Vidar Linstad
"Satirepos"

I grålysninga

 

I det svake lyset utenfor, skimtes konturen av den nye dag.
Det er grått bistert og kaldt, i grålysninga forklares alt.
Gradestokken er blå, derfor daler snø det ser jeg nå.

Bildet som vises, er i svart med grå nyanser.
Grytidlig en november dag, med skjerpede sanser:
Jeg enser det vakre, i naturens underfundige seanser.

Følelsen av det du ser, vokser samtidig med lyset.
Håpet er at dagen gir deg styrke, så du med stolthet kan utøve ditt yrke.
At dagen bringer hell, og gir deg din bit av lykke.

Vidar Linstad
"Satirepos" 

United

 

USA, forenede stater, ett folk med mange aner.
Alle sammen står på sin rett, å enes om ny president er ikke lett.
Demokratiets vugge, det var hva jeg trodde.
Mange hadde troen, men presidenten fant  ikke roen.
Fordi han ikke ville tro på noen.

Et system i forfall, et folk som faller.
Selv om de skriker så det i veggene gjaller.
Ingen får sin rett, uten masse dollar og nett.
Mitt håp er at USA igjen blir til ett.

Jeg har en drøm, la oss håpe de kan opp å stå igjen.
Jeg har en drøm, at USA blir vestens fyrtårn igjen.
Jeg har en drøm, kanskje blir USA uncle Sam again.
Drømmer som svever, håpet lever.

Vidar Linstad
"Satirepos"

En tommel med tidemanns blå

Et lite minne, blant noen gamle små så plutselig dagen.
Bildet av en stor, grov og giktbrutt tommel.
En negl som skjærer i stripa med voks.
Det måtte til for å få åpnet boksen.

Oval i formen, laget av papp og forseglet med voks.
Lukta i romet, av snusen i boksen når han tok lokket av.
Den grove tommelen brukes som ei skuffe i snusen.
Boksen som løftes mot ei ventende leppe.

En liten vipp med tommelen, lasset med snus veltet ned bak underleppa.
Prisen fant plassen, bak leppa i bestefars tid.
Ei tid uten fordom, en kunne nyte den i fred.
Nå er det kun et bilde jeg har i mitt minne fra bestefars tid.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Å kjenne sin plass

Alle vil ha sin plass.
Der de vil føle seg tilpass.
Alle som har noe de vil si.
Alle som mener de har noe å gi.

Når du er deg sjøl, og banker på ei dør.
Hvem vil du være , vil du fjærne ditt slør.
Vil du vise hvem du er, i det du gjør.
Uten ditt slør kan du kaste din bør.

Vær ærlig mot deg selv og andre.
Uten ærlighet kan man ikke verden forandre.
Med ærlighet og litt kjærlighet.
Blir verden en bedre plass for alle.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Skogens stillhet

Tåka siver inn mellom knauser og trær.
Stillheten i skogen til å ta og føle på her.
Rotveltede trær lager eventyrlig scene.
Mon tro om det kan være noen troll bak der.

Her kan de bo både nisser og troll.
Tror jammen de synger i både dur og moll.
En høstdag i skogens stille ro.
Fantasien kan fort finne på no.

Gjennom tåka siver stille regn.
Svartspetten skriker og gir et varsel.
Det han roper er et varsel om mere regn.
Fra gammelt av er dette et sikkert tegn.

Tåka ligger over og demper lyder.
Jeg går i stillhet gjennom skogen ro.
Prøver å finne ord for å skrive no.
Ei ugle på kvisten roper sitt uhu.
Og tenker nok hvem er du.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Etterpåklokskapens dag

Merkelige greier med overståtte ting, da med et er det orden i ting.
Alle peker med sin finger, nå får de fine ordene igjen vinger.
Alle de som var så sikre i går, i dag i kanossa gange de går.
mellom dementier, og nye drømmer, legger de på svøm.
I dag vet de alt om hvorfor og hvordan, hvorfor sa de ikke det når de banket på din dør.
Men det er jo slik våre politikere er, å innrømme en feil er det ingen som gjør.
Da er det "la meg heller si det slik" eller " Det er ikke sånn at" og talen er den samme.
Mange er flinke og skal ikke i denne ramme havne.
Men min skepsis er stor, ingen kan fortelle hva jeg kan forvente.
Usikkerheten for mange er enda like stor, til tross for mange store og gode ord.
Hvis lovnader om miljømål skal nåes, må vi skru tiden tilbake ca 100 år.
Og stoppe den industrielle revolusjon som vi i dag nyter godene av.
Lykke til med å skape jobber til alle, og fremdeles beholde lovnaden om bærekraftig utvikling.
Dagen er altså moden for at hesten igjen skal prege landbruket?
For at alle må ta i et tak for å få mat på bordet?
Samtidig som velstands norge skal være det samme.
Ingen skal ha det dårligere en slik det er nå i 2020?

 

Vidar Linstad
"Satirepos"

Missmot

Bryr meg ikke, orker ikke, gidder ikke,
vil ikke,det er ikke noe som frister.
Ingenting som lokker, ingenting som får min verden til å beveges.

Du føler at det butter, i vegger og tak.
Din verden har blitt for liten, etter din smak.
Kanskje er det slik at du tenker, du sitter fast i lenker.

Den sorte dagen, faller inn i mørket.
Missmotet trykker deg ned i gjørma.
Helt til du føler, hvorfor er det at jeg nøler.

Let i deg selv etter den positive tanken.
Går det an, JA visst fanken.
Ditt missmot er ditt eget, du er selv mester over dine egne tanker.

Se på deg selv, du må riste deg løs.
Du er da ikke tjoret fast i et fjøs.
Lær deg selv å mestre din tanke, vær deg selv,
lev ditt liv som du vil.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Menneskets verdi

De lever som kongerog grever.
Deres blikk er smalt og snevert.
De nyter sin rikdom som andre har skapt.
De som har vunnet der andre har tapt.

Hva for en verden er det som er skapt.
Moralen og empatien er i ferd med å gå tapt.
Hva er det for et samfunn vi har skapt.

Verdien av et menneske er hva det er, og ikke hva det eier.
Verdien kan ikke måles i saker og greier.
Men hva dette menneske gjør og sier, 
og av og til er stille og tier.

Bruk din tid, stopp opp og prat med de som går forbi.
Kanskje noen trenger et smil, fordi de sliter i sin tvil.
Ett ord fra deg, ta deg tid si HEI.
Kanskje også en annens dag blir grei.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Takk til høsten

Tåke og lave morgenskyer lager sitt eget forbund.
Der de blandes i denne gråe fuktige massen.
Denne som nå siger over plassen.

Høsten har sine mørke dager.
Lyset fra sommer er borte.
Dagene blir mørke og korte.

I en hektisk høst, mat bringes inn i hus og naust.
Av trauste bondemenn og koner.
Og fiskerens last leveres, fanget i hav og fjord.
Mange sliter og strever for å bo på denne jord.

Mat og ressurser er høstet, full er låve og naust.
Høstfargede blader faller, stille seiler de avsted.
Vi tenner lyset, og samles inne med en indre fred.
Skuldre senkes, og høsten takkes når eplene pakkes ned.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Ambisjon

Jeg ønsker å nå dit mine drømmer vil ha meg.
Oppfylle mine drømmer om berømmelse og heder.
Slik har det gått når status er legt ned.
Hadde ikke nok å fare med,drømmen var ikke nok.
Viljen var tilstedet,men talentet sviktet.
Ambisjon er ikke nok til å skape lykke.
Ambisjon er for lite når motet svikter.
Du må tørre å våge for å bli en dikter.
Uansett hvor høyt du sikter.

Vidar Linstad
"Satirepos"

 

Besøket

Et minne som sitter fra tida mor var på sykehjemmet.

 

Du trodde du var stor og riktig god med ord.
Du trodde det skulle være lett å møte din mor.
Hva skal man si for å komme på glid.
Det er ikke nok og være blid.

Du ser en gammel dame hengende i en stol.
Tiden er kommet for å være god.
Stryker lett hennes hånd vi har et bånd.
Hun våkner med et smil å er det du.

Hun er en Dame på 90 år.
Helsa svikter, alderen tynger.
Hun går ikke lenger rundt og synger.
Er ikke lett når en sitter der og gynger.

Jeg spør om hvordan det går.
Og undres ikke over svaret jeg får.
Hun sier, jeg kommer nok ikke hjem no mer.
Huset vil hun selge og alt vil hun dele.

Oppgjør med livet mens hun er tilstedet.
Vanskelig å svelge, vanskelig å velge.
Hva skal man si i slik en stund.
Mor får en liten blund, og jeg sitter helt stille og taus en stund.

Utslitt av livet, trett av dagen.
Jeg sitter her, med en klump i magen.
Hva kan jeg si som vil berge dagen.
Valget blir enkelt, det sier alt.

JEG ER GLAD I DEG MOR.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Følelser i storm

Når følelser stormer, kan det være lurt og tie.
Vent litt til den legger seg, og da kan man si det.
Følelser i kok gir absolutt ingen mening.

Å temme sitt sinne krever masse trening.
Hvis du bruker det fornuftig, gir det plutselig mening.
La fornuften i det seireog la den råde, bruk det rett, og du kan leve med det.

Tell gjerne til hundre eller hva det en krever.
Tell til tusen om du må.
Men du må si det du mener.

 

Vidar Linstad
"Satirepos"

Politikk

Som et jordras i vårflom, spres skitten ut i alle kroker og kriker.
Det flommer inn i fra hver eneste bølge.
Uansett, hvilket parti en velger å følge.

Flommen av påstander, både med og uten mening i.
Strømmer p¨å fra sosiale medier.
Fra tv og radio øses det på, med valgdebatter og krangel.

Mange viser politisk mot, uten ar dette gir meg fot.
Nok en gang loves lettelseri ditt og tilskudd for datt.
Valgflesket er godt også i år.

Det er som å steike svenskeflesk, det freser i panna.
Og når det er ferdig ligger det noen svarte slintrer igjen.
Uten innhold og uten smak.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Reklame makt

Det prikker og svir i panna, jeg er piss forbanna.
Makan til vrøvl, en kan da skjegge seg med høvel.

Reklamens makt, er en sammensverget pakt.
Press for å kjøpe, nå må du løpe.
Tilbudet varer, du har ingenting å tape.

Gjør som du vil, men jeg er møkka lei.
De forteller deg hele tida hva du må gjøre.
Hva du må eie, hva du må pleie.
Og din tanke vil de eie.

Men tanken den er min, og jeg synes den er fin.
I mitt hode, er min tanke fri.
I min verden her bestemmer jeg, og takk for meg.

Vidar Linstad 
"Satirepos"

 

Minne på flukt

Livets farge palett

 

Du fikk et verktøy til å forme ditt liv.
En palett med farger, som fanger følelsen i ditt sinn.
Du fikk det for å sette farge på dagen din.

I palettens lyse farger. ligger gleden, håpet og troen.
Bruk dem til å gjøre dagene til dine.
Valget er ditt, paletten er din, velg å gjøre dagen fin.

La ditt ytre liv speile ditt indre.
La følelser lyse ut i dine øyne.
La ikke frykten blende ditt lys.

På palettens flate, kan du mikse og blande.
Bland din farge slik du vil ha den.
Ingen i verden kan ta sansen fra deg.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Frykt er mitt våpen

Jeg truer en verden med det jeg har.
Jeg truer dem for det de har.
Jeg truer dem for det de er.
Frykt er mitt våpen.

Verden skal få se hvem de ypper med.
Hvem de tror våpen legger ned.
Hvem de tror ikke tør å være med.
Frykt er mitt våpen.

Stormaktens ledere sitter på sine troner.
Ut i verden sender de sine droner.
Trussel de bruker for å kue folket.
Misbruk av makt for å forsvare sin tolkning.
Frykt er mitt våpen.

Lov må det være og tvile på deres ære.
De bruker frykten for sin egen næring.
De bruker makten for å folket lære.
Hvem de mener de skal ære.
Frykt er mitt våpen.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Frykt

Tristhet

En følelse som gnager i hodet, i dag er ingenting av det gode.
Det kjennes i kroppen, som en stein i magen,
noe må gjøres for å redde dagen.

En tanke som spinner, ingenting går på skinner.
I et hode som er fullt av gamle såre minner.
Og det er de som klinger.
I dag er det tårene som vinner.

Du må helt ned i kjelleren og hente, det motet og viljen som du glemte.
Svarte tanker og tristhet i mente.
Stå fram stå rak, det er meininga bak.

Håpet er der, det står der og venter.
På at motet møter tvilen, at du kjemper tilbake.
Du styrer selv din tanke, det er du som veien må vanke.

Føler du deg fortapt, du er ikke lenger alene.
Motet og viljen er nå ved din side.
Du trenger ikke gå her alene og tvile.
Åpne tanken, og få deg litt hvile.

Vidar Linstad

"Satirepos" 

Lonely sadness

Ambisjon

 

Jeg ønsker å nå dit mine drømmer vil ha meg.
Oppfylle mine drømmer om berømmelse og  heder.
Slik har det gått når status er lagt ned.

Hadde ikke nok å fare med, drømmen var ikke nok.
Viljen var tilstede, men talentet sviktet.
Ambisjon er ikke nok til å skape lykke.

Ambisjon er for lite når motet svikter.
Du må tørre å våge for å bli en dikter.
Uansett hvor høyt du sikter.

Vidar Linstad 
"Satirepos "

Pacemaker

 

Midt i natten, ble jeg vekket av redselen og smerten.
Mitt hjerte slo helt vilt, i 200 og så nesten stilt.
Pusten ble kort, angsten tok meg.

Livet er på spill, er det hit jeg kommer.
Jeg fikk da med meg enda en sommer.
Det ukjente, redselen for å møte sin tro.

Med ulende sirene går ferden fort.
I ambulanse, med varme hender.
På A hus akutten ferden ender.

Leger og pleiere rundt meg samles.
De rådslår om muligheter som finnes.
Konvertering blir for meg det reddende strå.

Etter sjokk kommer ro, hjertet har atter funnet takten.
Det tikker som før, i samme farten.
Angsten er borte, det samme er smerten.

I brystet sitter nå en pacemaker og passer på.
At hjertet ikke i vilden sky skal slå.
Og jeg kan videre i livet gå.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Et dikt om meg

Når solen går ned og mørket gjemmer dagen,
Og jeg spør meg selv, hva har du tjent, 
og til hva har du brukt denne dagen.

Svaret må være ærlig og komme fra magen.
Jeg har brukt dagen for meg selv, lik en stille flytende elv.
Men dog jeg har skrevet et dikt om meg selv.

En lek med ord ender ikke slik man ofte tror.
Et dikt er mer en ord, i hver linje og hvert ord.
Er det også noen sannhetens ord, om følelser, liv og tonnevis med tvil.

Uten tro, kommer tvil.
Uten sko kan man ikke gå mange mil.
Å være en uføre pensjonist, betyr ikke å være uten gnist.
Men til tider er det ufattelig trist.

Vidar Linstad 
"Satirepos "

Dager med gråtoner i

Tanken jeg hadde i går kveld, jeg hadde alt på stell.
Jeg trodde alt var såre vel.

Morgen kom og var lyseblå, dagen var ny, ubrukt og klar.
Hodet denne morgen skilte lag med kroppen,
tankene forsvant ned i kaffekoppen.

Smerter kvalte lyset, og dagen ble grå.
Piller mot smerte hjelper jo, men fargene blir borte.
Det du har igjen er en gråfarget regnværsdag.
Nedstemt og trist, men allikevel optimist.

Fargene i dagen går mot grått,
timene denne dagen hadde fått, se nå er de snart gått.
Lyset svinner dag går mot kveld, enda en dag i livet er på hell.

Vidar Linstad 
"Satirepos "

Som perler på ei snor

 

På linja som fører strømmen, der sitter de som perler på ei snor. Høsten er her og vinteren står for tur. Sommerens gjester vil snart forlate oss. Svalens stjert vipper og vinker et farvel. En enslig svale gjør ingen sommer.

Bugnende gul og skjæreklar hveteåker. Vaier i mild og solfylt augustluft. Bondens gull er snart klart for høsting, aksene er tunge og bøyer seg for lasten. Avlinga er rik i vinter blir ingen fasting.

Rognebærtreet bærer fullastede greiner, bærene lyser i rødoransje, i lave stråler fra bleikgul sol. I gammel tro betydde dette no. Lite snø slik de forstod.

Dyprøde moreller er alt fortært, tenk på hva høsten har oss forært. Høsten er god vi høster sommerens frukter. I skogen høres brunstbrøl fra våre ville dyr. I deres vilje vil de bli flere.

Og mennesket høster frukten, som blir vår vintermat, på velfylte fat. Og som pærler på ei snor sitter våre sommergjester og glor. Og undres nok på hvorfor de måtte dra så langt mot nord. 

Vidar Linstad 

"Satirepos "

HÅP

De som bruker gass mot barn på jord. det kan ikke fortsette slik de tror. drepe for fote drepe sin bror. Gasse sine egne der de bor.

Tenke seg til hvilken lidelse de må bære. kun fordi noen har galskap som lære. Hva skal de oppnå hva vil de få. Hvis alle flykter så ligger landet øde det å.

Trump og Putin kaster store ord. Hva med og sette seg ned rundt et bord. Ordkrigen skremmer hele verden. Det er ikke mange  som vil være med på denne ferden.

Politiske trivialiteter her hjemme. De er det egentlig greit og glemme. Det drukner i støyen av kriger som føres. Det drukner i all uhyrlighet som gjøres.

Håp er et ord som er lett å miste. Håp er et ord du ikke trenger i ei kiste. Håp er et ord med troen på Verden. Håp er et ord for Optimisten. Håp må vi ha for å redde verden.

Vidar Linstad

"Satirepos "

Skumringstime

Der du står i hellinga, og titter lengselsfult etter  sola, du ser a glipper taket i himmelen. Bare noen varmoransje striper holder den, det er rett før at a bikker kanten. Og dermed er straks nok en dag, i livet over. Bikkja ligg ved ovnen, med halen under hodet. I ovnen knitrer knusktørr ved, og sender varme gule lys stråler gjennom glaset i ovnen. Nesten så sola er inne den nå. Skumringstimen lever enda den, bare ta deg tid så finner du den også, jeg fant min. La lyset og den blå himmelen gli over mot kveld og mørke. Ta denne lille stunda med bare å være. Ta den, bruk litt tid til å holde livet nære. Lær deg å nyte disse små stunder, de er gratis og gir deg ro og velvære. På hvilken bedre måte kan en livet ære.

Vidar Linstad

"Satirepos "

 

Fantasiens spill

Tenke seg til å være snill, rund og gild. Og ha verdens beste helse endatil. Og spise alt man vil, å nyte tida og gleden fordi en er til.

Nyte og høste av all verdens frukter, Smake og lukte, og tørsten slukke. La barn være barn og slippe dem å tukte.

Sove i min seng uten ei klokke til å vekke. Så lenge jeg vil, jeg har ikke noe jeg må rekke. Dagen er min og gjelda er vekk.

Satirepos

12/12 2019

På avveie

Jeg er liksom borte, er ikke helt der jeg pleier. Livet står litt på vent, tenker jeg spent. Legene sier de må sette inn en stent.

En hjertesak, har blitt en smertesak. Mest for hodet, det tenkende hodet. Tanken , hva om fanken.

Langt ute i livet, kommer den sure svien. Etter voksenlivets gleder, man ligger slik man reder. Slik går det når en koser seg, og ikke beder.

Fasaden er gammel og inventaret slitt. Brukt til livet, uten tanke for slikt. Hodet vil  men kroppen ikke.

Med en stent i hjerte, vil det fortsette å tikke? Litt mere alvor en å kurere hikke. Det jeg må gjøre er å takke og nikke.

Vidar Linstad

"Satirepos "

Miljøpartiet

En distraksjon, eller snodig dobbelhet. Misforstått godhet, ingen forståelse for snobbethet. Strikt og klart enkelt forklart.

En øvelse for mgd, en prøvelse for andre. De tror vi alene verden kan forandre. Uten omtanke, uten omsyn og innsyn. Hva kostnaden blir for alle oss andre.

Helt uten sidesyn, rett mot utopiske mål. Inne i sitt egne tunnellsyn, kartlagt og blottlagt. Kan virke som en gjeng med noksagt.

Vidar Linstad

"Satirepos "

"Konverteringen"

I ett kort lite sekund ,der bevisstheten forsvinner. Gir jeg fra meg kontroll over livet. Legger det i legers og pleieres hender.

I ett sekund står jeg i 0, i forhold til naturen. Jeg er bare en biologisk masse av kjøtt og blod. Sjelen får en pause, før de starter meg på ny.

Mørbanket av behandling , er jeg med ett tilbake. Med ett hjerte, som igjen slår sine taktfast slag. Kan jeg nå møte den nye og gryende dag.

Jeg er igjen en del av disse dager, som kommer og går. Det er dette som er livet, dette er sjansen jeg får. Det er dette jeg vil eie, verken bil ,hest,eller gård.

Vidar Linstad

"Satirepos"

Solspill i høstskog

På denne grytidlige kalde høstmorgen.
Det er kuldegrader i lufta, rimfrost på bakken.
Den kalde klare lufta kiler mellom lua og nakken.

På min yndlingsplass i ei li midt i skogen.
Sitter jeg helt stille, venter på dagen.
I sørøst setter solen sin røde farge på himmelen.

Akkurat her, akkurat nå i dette øyeblikk.
I det sola står opp, og en tiur kommer tilsyne i en busketopp.
I det jeg tar en slurk fra min kaffekopp.

Tiuren har sitt morgenspill, og slipper solen til.
Solspill og tiurknepp, ro i sjela indre fred.
Å kjenne varmen fra sola, jage kulden og rimet vekk.

Vel vitende om, at jeg er en del av naturen.
Heldig er jeg som kunne ta denne turen.
Å kunne sitte her og nyte denne magiske stunden.

Vidar Linstad
"Satirepos"

 

Relgion

En overbevisning, et tankesett som du føler er rett.
Mange som har trua, tenker kun på frua.
Andre føler seg mere halleluja.

Hva enn du måtte tro, gjør det du er god på.
Føl på en lengsel, ikke lev i trengsel.
Bruk dine tanker, kast ut et anker.

I troen er det mange veier, ta den du føler at du eier.
Verden er stor, troen kan være din rettesnor.
For at netopp du skal holde deg i det rette spor.

Vidar Linstad
"Satirepos"

9/4 2020

Innerst i sjela

I mitt aller aller dypeste mørke sinn.
Der bare jeg finner veien inn.
Står han i det aller innerste dypeste mørkeste mørke hjørnet.

Han står der nå og har stått der lenge.
Ingen har sett ham der han står alene.
Forlatt for å synke i mørket inn.
Forlatt for å glemmes, hva ble han brukt til.

Til hjelp og nytte var han god å ha.
til tunge løft var han bra.
Han tok de oppdrag ingen andre ville ta.
Brukt til å sendes dit ingen andre ville dra.

Viljen er borte, tanken er tom.
I mørket står han og føler seg dum.
I dumhetens mørke står han og er stum.
Tanken om litt lys i mørket, var ikke dum.

Vidar Linstad
"Satirepos"
22/3 2018

Darkness

Ny E bok i salg nå !

Hverdagspoesi

Denne lille diktsamlinga har jeg laget selv, som E bok.
så derfor er denne kun til salgs her på min blogg.

Sjekk ut i nettbutikken.
mvh Vidar

Noe du lurer på ? kontakt meg her : vidar.linstad@satirepos.com

Leveres kun som E bok

Nettbutikk

Hvordan finner du min Nettbutikk?

på pc klikk på Nettbutikk på et grønne feltet øverst på sida og så E bok for å kjøpe den.

på mobil trykk på Meny på det grønne feltet øverst på sida helt til høyre og velg Nettbutikk eller E bok der.

på Nettbrett gjelder det samme som på mobil, trykk på meny og velg Nettbutikk eller E bok.

Betaling kan du gjøre med kort eller med Paypal.

Hvis dette ikke fungerer for deg. Kan du selvfølgelig Betale på vipps og sende meg din E post så ordner det seg.

Vipps 40056012

 

 

Jeg la ut diktet "Vannet vårt" på nytt, fordi jeg mener det er enda mere aktuelt en det var for 2 år siden.
Min far pleide å si, "det første vi går tom for er reint vann". 
Jeg tror dessverre at han får rett.

Vannet vårt

Vannet er kilden til livet på kloden.
Moder til alt liv på denne jorden.
Uten vann å drikke, lever vi ikke.
kan ikke engang kurere hikke.

Vi bruker det mest kostbare vi eier.
Til å kaste søppla i det.
Med kunnskapen i hodet.
Har vettet gått fra borde.

Vi må snu våre vaner, til nye baner.
Bruke hue til noe mere en å bære lue.
Ikke kaste dritten i vannet.
legg den istedet inne på landet.

Fiskepinner kan ikke være av plast.
Dette må ordnes og slåes fast.
Vannet må vernes som det pureste gull.
Og dette er ikke noe tull !!

Satirepos
11/1 2018

Oppsitter

Jeg fant dette diktet som er skrevet av Hans Børli.
Det beskriver godt hvordan det var å leva ta skogsarbe.

 

Kont-Jo venn og granne.
Kont-Jo kamerat!
Vi har elsket dette lande.
Stridd for snus og mat.

Innpå digre bolagsskoger.
fekk vi kava, du og je.
Aldri vart vi unt å høre sus tå eige tre.

Kaute skogbaroner eiger
heimen som vi kaller vår.
Steinrøys-heimen der vår slekt
har sliti i alle år.

Kont-Jo, venn og granne
Kont-Jo øksekar!
Seks fot jord tå fedrelande
Er vår odelsgård.

Hans Børli

I min sky

I 2020 har vi alle vår egne lille sky.
Langt over vår reelle forstand.
Lagrer vi bilder i fremmede land.
Langt inne i fjell, eller gjemt i ørkensand.

Vi deler og liker, tagger og tigger.
Godkjenner og skriver, bygger og river.
Prater i giga og bytes samt binære tall.
Alt skal lagres i en gigastor serverhall.

Ting som burde bli glemt, blir istedet gjemt.
Bak passord og brannmurer laget av tall.
Høyden blir stor når hovmod står for fall.
Når nøkkelen forsvinner, og adgangen blir borte til minnenes hall.

Satirepos

12/8 2020

Skogens konge

 

Urkraft i en kropp, en okse med rang.
Sin krone har han feid mang en gang.
Taggene har blitt mange, vintrene har vært lange.

Naturen har sin egen gange.
Jobben hans er å sikre at de blir mange.
At stammen skal overleve, og gjennom skogen strene.

På naturens egen scene.
I denne skumringstime.
Trasker kongen gjennom myrer og kratt.

En jeger på post kan bli hans bane.
Han velger sin sti i skjul bak steiner.
Til sin faste plass, ei trone bak ei klynge med einer.

 

Satirepos

9/8 2020

 

Sommerlyd

Myggen surrer og stikker, kleggen brummer og biter. Humlesurr og kanelsnurr, nytraktet kaffe.I skyggen under en lønn, sommern er skjønn.

Tida står litt stille, slett ikke ille. Det var akkurat det jeg ville. Bare nyte, glemme alle lyter. Være i tida, bare være i lyset.

Kløver blomst og timotei. Står stram, og meterhøy. Fuglekvitter og motorstøy. Sommerlyder på min lille øy.

Midt inne i alt dette grønne. I denne blanding av støy og stille. Det var dette jeg ville. Nyte sommerlyd, og stille ærefryd.

Satirepos

25/7 2020

Varm asfalt

Noen sverger til et liv blant høye bygg, og asfalterte gater.
I tette trange smale gater, der de går eller sitter og prater.
De sverger til sine tette bånd, noen liker å ha det sånn.
Ute på cafe, med summende støy fra byen.

I denne jungel av asfalt og betong.
I menneskeskapte moderne huler.
Med verdensveven rett i veggen.
Ute av rekkevidda til kleggen.

Langt unna den gode lufta av den blomstrende heggen.
Inne i sin hule bak den tykke betong veggen.
Vekk fra naturen, omkranset av byen.
Uten mulighet til å ligge i gresset og titte på skyer.

I varm asfalt synes ikke dine spor.
Ingen merker knapt at det er her du bor.
Du er en i mengden, et nummer i blokka.
Det du må forholde deg til, er et liv etter klokka.

Satirepos

23/7 2020

Stress

Det knyter seg i magen, hva rekker du denne dagen.
Skulle ha vært, rakk ikke, måtte bare, det haster.
Er dine vante fraser, der du farer gjennom dagens faste faser.
Du tenker ikke over det , men du bare maser.

Nakken er stiv, av å holde maska.
Blikket er dødt, ingen glede og spore.
Tida har gått, ingen har kommet til orde.
Er du trygg, på at det var rett det du gjorde.

Du kaver deg fram, du vil opp her i livet.
Suksess er målet, tror du at du når det.
Rikdom og penger, er ikke nok lenger.
Du strekker strikken helt til det smeller.

Stress gir deg smerter som du ikke merker.
Ikke før om kvelden når kroppen verker.
Lytt til din kropp, ikke gjør alt i kjappe hopp.
Tenk deg om, la skuldrene henge, ta ei lita pause så lenge.

 

Satirepos

18/7 2020

 

Ordene

Jeg fant dette diktet blant Hans Børli sine utgivelser som beskriver genialt hvordan det er å dikte.

 

Angsten for ordene

den har jeg kjent.

Vers har jeg skrevet

og vers har jeg brent.

 

Tvilen i hjertet mitt

kviskret i hån.

"Fattigpilt er du,

som dikter på lån.

 

Arket er vakrest

når det er kvitt.

Spar det for ordet 

som ikke er ditt.

 

Hans Børli

Svaiende åker

Det durer og bråker, det er sommer. Det lukter stramt av nysprøyta åker. Det sprøytes mot angrep fra sultne biller. Det sprøytes mot mugg og for korte stengler.

Kjemi i landbruk, er kommet for å bli. Om det er sunt, se det vet ikke vi. Matforsk og tilsyn har gitt dem sitt ja. Hva skal vi stille opp med da.

Mat må vi jo ha, og litt risiko må vi ta. Friheten er stor, du kan jo dyrke i egen jord. Eller hente din fisk, i fjorden der du bor. Fore opp din egen garasje gris, til årets julebord.

Det durer og bråker, der bonden pleier sin åker. Hvete og bygg, til brød og for. All denne grøde, landet ligger ikke øde. Svaiende åker, gir oss alle vår føde.

Satirepos

10/7 2020

Jeg leser diktet "Innerst i Sjela"

Livets verdi

Verdien av ett liv vet en ikke før det er forbi.
Hvilken glede det skapte, for alle som passerte.
Hvem det berørte med det som livet skapte.
Hva sier regnskap om ligningen av tapet.

Matematikk kan ikke måle verdien av ett liv.
Ligninger med x og y ganger 99 sier ingenting.
Ikke om livet har spor av verdi.
Ikke om livet var elsket eller hatet.

Verdien måles i følelsen det gav nettopp deg.
Hvordan dette livet tolket verden.
Hvilken respekt det viste for ditt vesen.
Hvem som eide livet, og ga det for deg.

Verdien av ett liv måles i mengden av minner.
Tanker og ord som ble sagt, de som fikk deg til å føle.
Livets verdi, hva er det, er det bare følelser som gjelder.
Livets verdi kan ikke måles i penger?

Livet som passerte, hva betydde det for deg ?
Dette livet som er borte, hva forventet du deg?
Din arv er dine gener, og lærdom det gav deg!
Den kjærlighet det viste deg og livet det gav deg!

Livets verdi er å være i det.
Å bruke dine minner og lærdom i det.
Livets verdi, er umulig å gi.
Og det er nettopp fordi, det er umulig å si før det er forbi.

 

Satirepos 

27/6 2020

Midtsommer

Varme, lyse lange sommerkvelder. Humla surrer og myggen stikker . Ligger på ryggen i sola, og opp på himlen titter. Dun lette skyer, under disse skapes sommer minner.

Dette skaper lengsel, hele neste vinter. Mens en sitter og tenker, på varmen som venter. Midtsommer , legg deg i vannet og svøm. Livet er godt, nesten som en drøm.

Ferieturen ble stoppet, da verden stengte. Kanskje det er en pause som verden trengte. Vi trenger kanskje og kjenne litt etter på å lengte. Nettopp denne sommeren er vi sammen med kjente.

Satirepos 24/6 2020

Fars minne

Jeg står og ser på ditt navn, som er hugget i steinen som merker din grav. En følelse så rar, når jeg på denne steinen tar. Selv om jeg er gammel, er jeg enda sønn av min far.

Jeg er ikke her så ofte, ikke så ofte som jeg lovte. Men mitt sinn tar meg hit, med det samme når jeg vil. Trøsten finner jeg i gamle minner.

Savnet er stort, og tungt og bære. Jeg står her ved din grav for å ære ditt minne. Ordene er mange, men ikke lette og finne.

Trang i halsen og våt i øyet, mang en tåre har falt ved din grav. Du er på seilas på minnenes hav, takk for all glede du gav. Minneboka er stor, og jeg minnes mange av dine ord.

Satirepos 13/6 2020

I undring

Hvorfor eller hvem, hvor eller hva.? Undring om tid, hvorfor denne strid. Du kaver og sliter, finnes det ingen ettertid.

Hva må du rekke, hvem må du nå. Hvorfor må du, er det fordi andre vil.? Er det fordi du vil vise, hva du får til?

Hvem er den du må nå målet til? Er det din vilje, er det derfor du vil.? Vær sterk i din tanke, tenk engang til.

Satirepos 13/6 2020

Frihet under ansvar

I morgenens stille øyeblikk, når tanken er klar.
En liten vurdering av friheten vi har.
Den vi har fått, og som er vårt eget ansvar.

At begrepet er der, betyr ikke at det gir frihet.
Tvert om betyr det, følg alle lover og regler.
Vis ansvar uten å stille krav, det er det vi har.

Demokratiets rett, er det som styrer oss rett og slett.
Innenfor boksens skarpe hjørner, kan du velge det du føler.
Frihet i en boks, under eget ansvar?

Justisen er hard, når det kommer til rett.
Boksens rammer, er veldig stramme.
Laget for å holde oss nede, vi er lette å lede.

Satirepos 13/6 2020

Jeg har fremdeles innbundene bøker for salg, benytt skjema ved siden av bildet for bestilling. Mvh Satirepos

Navn*
E-postadresse*
Emne
Melding

Fra M til XL4

Kroppen har passert 60, nå må jeg kle den i xl og maxi.
Formen og fasongen, har gått fra en Y høyreist og sterk.
Til b med nedsunket brystkasse, og dissende ting.
En kropp i forfall med hengende ting.

Gjennom årenes løp har størrelsen på klærne mine krympa?
Det har vært for mye av det gode, og trening som ikke nytta.
Mye har gitt fart i tarmen, uten at det har gitt futt i armen.
Uff nå er det ikke mye en orker i varmen.

Krager og linninger som strammer, mere jammer.
Knappper som forsvinner, inn under taket som henger.
Vepsens fasong får buksa til å henge på, belte strammer å nå.
Overkropp som en middels moden pære, at en ikke kan lære.

Selvinnsikt i egen kropp og helse, jeg er min egen lykkes smed.
Min fasong og vekt, kan bare jeg selv gjøre noe med.
Etter den søte kløe, kommer den sure svie.
Spiser jeg mye, må jeg trimme mere.

Satirepos

31/5 2020

Vindkraft

Skogens sus, er lyden av vinden som passerer. Løvtreets blader og graners nålefyllte kvist. Naturens egen lyd, må vike for kongeriket. Bærekraftig innvestering, er energiselskapets mål.

Midt inne i denne eviggrønne skog. Plantes det snart fundamenter av stål og betong. Der skal det vokse, søyler av stål. Drevet fram av politisk gnål.

Disse turbiner med gedigne vinger. Skal fange vinder, der de med vinden svinger. Konsesjonen er gitt, og de kan bygge fritt. Energiselskapet har fått sitt. Og du og jeg må  betale litt.

Bærekraft på fornybar energi. og det er fordi. Vi ikke kan utnytte vannet som renner forbi. Noen fikk fanget en politisk mynt, mest for å være selskapets pynt. Selskapets bærekraft, måles kun i kroner som er gevinst.

Satirepos

23/5 2020

Allergi i koronatid

Pollen fyller lufta, en vinter er forbi.
Det hostes og nyses, nesa renner det er vår på ny.
De som er rundt deg, dømmer deg nord og ned.
Alle blir litt sprø i denne korona tid.

Ingen smittefare, bare en allergiker i pollen kavet.
Snørra renner som en elv til havet.
Ett nys ute blant folk, gir deg blikk som vil drepe.
Om de tror deg når du sier, jeg bærer ingen smitte.

Ingen vil i nærheten av deg sitte, ingen vil ha smitte.
Du dømmes for hosten og nyset.
Alle har tolket din sykdom, du blir dømt som smittefare.
I korona tid forsvinner medmenneskeligheten bare.

Satirepos

22/5 2020

Fra Vugge til Grav er nå til salgs også som E-bok benytt linken under.

PS. Du må kopiere den og lime den inn i nettleseren din

https://ebok.no/ebok/fra-vugge-til-grav_vidar-linstad/

Jeg leser 3 dikt

Satirepos leser: I Flammen , Vind sol og politikk, og Livets elv.

Livets elv

Speilblankt og stille, renner det forbi.
Vannet i elva, har gjort det i evig tid.
Under overflaten buldrer det i stein og trær.
Det er der uroen er.

I likhet med elvevannet, det er slik i livet med.
Overflaten er stille og blank.
Under huden i kropp og sjel.
Der er uroen over livets tegn.

All tvil som sliter, alle løfter en bryter.
Alle følelser en har, for hver avgjørelse man tar.
Der en skuffelser gjemmer, og hører stemmer.
Er lyden av livet som renner forbi.

Satirepos

13/5 2020

8 Mai

Tanken om dem som betydde noe.
Tanken om dem som trygget vår framtid.
De som la verden og alle fordeler ved våre føtter.
De som ofret sine liv, for å redde våre røtter.

I dag er dagen da vi kan hedre og takke alle som kjempet.
Sola er oppe dagen er begynt, selv vinden er stille og viser respekt.
75 år har gått siden krigen stillnet, vi lever i frihet.
Våre tanker er frie, som dere kjempet for å gi.

En frihet som kostet, mye mer en noen kan ane.
Tenk på alle som måtte blø for sin fane.
De som kjempet for frihet, men mistet alt.
Mistet sitt feste og blødende til marken falt.

Flagget i dag i rødt vitt og blått, er vår heder til dere.
Som friheten til landet forsvarte.
Det vaier i frihet fordi dere forstanden bevarte.
Og ilden fra okkupantenes gevær besvarte.

Satirepos

8/5 2020

Hybelkanin

En myk liten dott, dukket plutselig opp.
Midt utpå gulvet danset den rundt, kan dette være sunt.
Lette fjon, støv fra klær og litt hår.
Den var da ikke her i går.

Hvis jeg tramper litt med foten, og er litt hard mot den.
Forsvinner den inn bak med sofaen igjen.
Der ligger den stille, og er redd for ei fille.
Og støvsugeren er ekstra ille.

Denne myke grå lille skapning, skapt av litt latskap og ingenting.
Er kanskje tegn på at livet, er mere en støvklut og mopp.
Om det er litt støv bak sofaen, er det virkelig så ille.
Men synes du det er stritt, finn fram filla før du setter deg litt.

Satirepos

6/5 2020

1 Mai

Denne vårdagen har sin egen agenda, og lever enda.
Dagen har sine merker, nedfelt i avtaler og verker.
En kampdag for felles forståelse av samhold og brorskap.
Rettferdig fordeling, en øvelse i sosial trening.

Mange før oss har brukt dagen, til å gjøre den bedre for oss.
Tatt sine kamper for å endre verden, den var tøff denne ferden.
Mang en gang endte det med kamp på bare never.
Kampen for rettferd og frihet, lever fremdeles.

En dag for å stille krav, og kanskje tenke tilbake på dagens opphav.
En dag som er til for å brukes, en dag som for alltid vil huskes.
En dag for kamp om retten til forhandling, og endelig forandring.
En dag for oss alle, som bestandig vil ha ønsker om en bedre verden.

Satirepos

2/5 2020

Donor

Mitt hjerte banker med taktfaste slag.
Hvert slag holder meg inne i livet minutt for minutt.
Det pumper mitt blod ut i hele min kropp.
Tar jeg i følger det etter, og gir musklene kraft.

Mine lunger fylles med luft, for hvert åndedrag.
Luften vi trenger for å leve hver dag.
Luft til hver fiber i muskel og topp.
Uten den hadde alt stoppet opp.

Mine øyne ser, jeg sanser omgivelser.
Jeg ser dine uttrykk, når du ser på meg.
Bildene brennes inn i mitt minne.
Mye bedre en på en USB pinne. 

Min hjerne er banken, hvor minner settes inn.
Hvor kunnskap lagres, for siden og hentes frem.
Her jobber følelser, tanker og troen.
Hjernen jobber så jeg beholder roen.

Mine nyrer er filteret for det jeg fyller på.
Kanskje på tide og tenke litt nå.
Noen er i fare, kanskje jeg burde ta dem bedre i vare.
Og til noen andre dem spare.

Mitt liv leves, takket være mine indre organer.
Tenke seg til om jeg havner i mitt livs situasjon.
Hvis uhellet er ute, og min framtid blir borte.
Andre kan få leve hvis jeg har gjort det og har donorkortet på. 

Satirepos

29/4 2020

April

Gi meg April den milde måned, med lukt av vår.
Bråtebrann og støv av åkerjord.
Pollen i lufta, i denne måned har vinteren fordufta.
Det spirer og gror, det dufter rå jord.

I April starter naturen på nytt, livets syklus er klar for nok en runde. 
Iveren er stor blant planter og dyr, det er et sabla styr.
Det plantes og såes i bed og på jorder.
Nytt liv fødes i stall og skoger.

Gi meg April måned med liv i gave, nyfødt liv i fjøs og skog.
Arven er gitt nå tar de nye sine første skritt.
Alle disse ting beriker livet mitt, når naturen gjør sitt.

Satirepos

27/4 2020

Korona skrekk

Innerst i hjørnet, gjør jeg meg minst mulig.
Med nyvaskede hender sitter jeg blant folk.
Med hoste som skraller og rennende neser.
Helst vil jeg vekk, jeg har litt korona skrekk.

Innerst i hjørnet på venteværelse sitter jeg.
Ved fastlegens kontor, her sitter mange som tror.
På politiske ledere, farmasøyter og kjemikere.
Men viruset i luften da, ja skal jeg holde pusten da.

Følelsen er rar, bare tenk på avstanden vi har.
To meter i fra, det skal visst være bra.
Å møte til oppsatt time, er rett og slett en pine.
Korona er en plage, jeg trives best i min hage.

Jeg sitter her i ro, blir litt koko.
Tometern har krympa til under det halve.
Bare en stol imellom, ingen synes å bry seg.
De må jo bare rett forbi meg.

Skrekk eller ikke, jeg kan ikke eller vil ikke.
Hvis ingen har respekt for alle disse krav.
Var stenginga av Norge et liksom forsøk.
Vis litt vett ikke vær en gjøk.

Satirepos

26/4 2020

Tanker om nåtid

 

Akkurat nå i dette sekund, skjer det ting.
Ting menneskeheten burde skamme seg over.
Selv nå når halve verden enda sover.

Halve verdens befolkning, har sin tolkning.
Tolkning av rettferd og levekår.
Og den politiske uroen som rår.

Ressurser som tømmes, adferd som gjømmes.
Overskuddet jages, der profitt skal lages.
Alt måles i penger, det gjelder ikke livet lenger.

Akkurat nå må noen lide, fordi ingen torde si det.
Hvilken vei er du villig til å gå, langt eller stutt.
For at menneskeheten sine mål skal nå.

Akkurat nå i denne time, føler jeg på sorgen.
Over en ny dag med skuffelser i kø på denne morgen.
Hvorfor må denne verden være så liten.

Akkurat nå i begynnelsen på denne nye dagen.
Håpet er tilstede, kanskje kan vi gjøre noe med det.
Spre litt håp rundt oss og vise litt glede.

Akkurat nå må noen tape for at andre skal vinne.
Akkurat nå når nesten hele verden sitter inne.
Akkurat nå i dette livet, lar jeg følelsen av godhet styre.

Nåtid er straks fortid, utnytt denne nåtid for din ettertid.
Denne tida som kalles for livet, er nåtid akkurat nå.
Ikke før, ikke siden, men akkurat nå er tida for å så.
Gå ut grip dagen og gjør det du må.

Satirepos

22/4 2020

Jeg leser Hestehoven og Optimisten skrevet den 27 feb 2018

Lyden av ved

Ettervinteren er tida for å starte, neste års produksjon av ved.
For å kunne møte neste vinter med.
Lyden av motorsag i vedaskog.
Er lyden av vedasjuken det.

Det kan jo bli kajt, hver eneste pinne må med.
Den store grana, nå må den ned.
Vi må jo ha nok, fell enda en stokk.
Vedasjuken gnager, inne på nabotomta ligger enda en stokk.

Vinteren har vært snill, nesten uten snø og mild.
Vedskulet er fullt, allikevel gnager det som sult.
Å ha noen favner til det hadde vært kult.
Mange er flinke, de holder vedasjuken skjult.

Bjørka som stod der, stor og fin.
Nå ligger den midt inne i vedstabelen min.
Nå slipper sola inn, og jeg har vinterved til peisen min.

Satirepos 17/4 2020

Vår i stille grender

Påsken er på hell, mange har sittet i sola på egen fell.
Dagene er lange, plagene er mange.
Avstanden er plagsom for samvær og glede.

Dette trassige virus, som truer vår tid.
Vi stenger det ute med såpe og flid.
Alt vi gjør er for å sikre vår fremtid.

Stille i grenda, folk har nok med å vaske henda.
Nettet har blitt vesentlig helt egentlig.
Vi hilser og snakker, gjennom skjermfilter vi takker.

Ferien er avbestilt, helt villt.
Sommeren blir i Norge, kanskje en tur på fjorden for å dorge.
Jeg håper og tror at sommeren blir god  her i Nord.

 

Satirepos 17/4 2020

 

I klemma

Relgion

En overbevisning, et tankesett som du føler er rett.
Mange som har trua, tenker kun på frua.
Andre føler seg mere halleluja.

Hva enn du måtte tro, gjør det du er god på.
Føl på en lengsel, ikke lev i trengsel.
Bruk dine tanker, kast ut et anker.

I troen er det mange veier, ta den du føler at du eier.
Verden er stor, troen kan være din rettesnor.
For at nettopp  du skal holde deg i det rette spor.

Satirepos

9 /4 2020

Ansikter etset i glass

I mitt vindu står, to barneansikter etset i glass.
Barnebarn som smiler i morgensolens glans.
Deres uskyldige fjes stråler mot meg.

Mere en et bilde, etset i glass i 3D form.
Et evigvarende minne som for alltid er der.
Preget i glass, her har den fått sin egen heders plass.

Jeg er farfar og morfar og pappa på ny.
Barnebarn og barn er en stor glede og kjempestas.
Bilde på veggen med alle disse små.

Gir håp i en verden, en glede på ferden.
Tida går inn i ei framtid vi ikke kjenner.
Mitt håp for verden må være at alle blir venner.

Satirepos

6/4 2020

Ansikter etset i glass

Hei alle sammen.

Det har blitt lørdag 28 Mars håper dere alle får en fin dag.

Selv om ting ser mørkt ut , prøv og se framover. Det er alltid et lys i andre enden av den mørke tunellen. Livet er skjørt, men det går videre uansett hvilke prøvelser vi utsettes for.

Satirepos 

Ballast fra fortida

Fortidas minner henger rundt halsen min som en møllestein.
Trekker meg ned, presser på for å holde meg nede.
Jeg må være klar, alltid være rede.
Klar til og forsvare, klar til å lede og være der tilstede.

Fortida kan være en tung ballast, jeg må passe på, ikke sette meg fast.
Tenk om jeg må bære hele dette livet med overlast.
Tankegods har stor egenvekt.
En liten tanke, kan flytte balansen i livet mitt.

Ballasten fra fortida er noe jeg alltid har med meg.
Livet jeg lever, med tankene jeg strever.
I en verden av følelser, opplever jeg prøvelser.
Livet i seg selv består av mange øvelser.

Satirepos

28/4 2020

Vanlige folk

Ikke er de bare grå, de er av de småe å.
Nederst på stigen, gjør ikke mye ut av seg.
Avspist med smuler, som faller fra de rikes bord.
Kjemper for et liv, de brukes for å bygge kapital.

En kapital de aldri kan nyte godene av.
Et hav av forskjell og fornedrelse.
Uansett vil aldri endene møtes.
Jeg tror det blir bestemt når vi fødes.

Født inn i små kår, preget av alt på den veien du går.
Motgangen har gjort deg sterk og stor.
Kjempet for retten, for mat på ditt bord.
Lært til å stole på disse store ord.

Jeg kjenner at det er penger som har makta.
Det er kapitalen, som har snakka.
Alt du har prøvd, alt du har satsa.
Enden på det hele er å bli nedprioritert og ofra.

Satirepos

26/4 2020

Ekspert på si

Ekspert på si Journalist, professor eller guru.
Veit han noe mer en deg, trur du.
Eksperter på si, med mange meldinger på gli.

Utrolig er det, hvor mange det er som har meininger å gi.
Mange som har veldig mye de må si.
Ingen vet men alle tror, Jeg tror de fleste er ute og ror.

Mange med doktorgrader i etterpåklokskap.
Forteller om alt som skulle vært gjort.
Hvor var de, når hendelsen stod ved vår port.

Ingen i verden kjenner dagen før sola går ned.
Ikke påstå, slik på måfå bare for å få poeng.
La de som er valgt til å lede, få gjøre jobben uten all verdens vrede.

Satirepos

19/3 2020

KORONA

Ikke ta på ikke røre, nå er det viktig for alle å høre.
Vask dine hender og host inne i armen.
Hold deg helst hjemme, sitt inne i varmen.

Korona holder sitt klamme grep over verden.
Et knøttlite virus tvinger oss ned.
Med såpe og vann vi kjemper oss fram.

Antibac i lomma, ta aldri noen i hånda.
Hils pent med foten det er den nye moten.
Hvis vi vil så får vi det til.

Bare tenk deg om, hva hvis jeg gjør som.
Alle de andre ikke være ute og vandre.
Hvis vi alle passer på og støtter hverandre.

Kanskje kan vi vinne, gi Korona en knekk.
Vi kan slutte og gjemme oss, og igjen være sammen.
Verden er vårt felles eie, vi må den sammen pleie.
Ingen av oss, har verden som sitt særeie.

 

Satirepos                                                                                                                                       18/3 2020

Kommunal politikk

Merkelige greier, politikk tar sine egne veier.
Sparetiltak, selvfølgelig bare skole og eldre det gjelder.
Der det er store penger og spare, se der er ingen fare.

Der sitter de trygt, jeg synes det hele er stygt.
Deres sparing i kommunen skaper utrygghet og frykt.
De ser ikke skogen for bare trær, muligheten for innsparing er dem veldig nær.

Hva er vi tjent med, hva vil vi ha?
Tjenester vi trenger eller bare seminar og tåkeprat.
De sitter selv på nøkkelen, men det er jo ikke toppene som teller.
Det er bare barn og eldre som koster penger.

Satirepos

29/2 2020

REKLAME MAKT

Det prikker og svir i panna, jeg er piss forbanna.
Makan til vrøvl, en kan da skjegge seg med høvel.
Reklamens makt, er en sammensverget pakt.

Press for å kjøpe, nå må du løpe.
Tilbudet varer, du har ingenting å tape.
Gjør som du vil, men jeg er møkka lei.

De forteller deg hele tida hva du må gjøre.
Hva du må eie, hva du må pleie.
Og din tanke vil de eie.

Men tanken den er min, og jeg synes den er fin.
I mitt hode, er mine tanker fri.
I min verden her bestemmer jeg, og takk for meg.

Satirepos

28/2 2020

Veien

Alle vil ha veien de enkelt kan bruke hjem.
Men bare hvis den ikke går i nærheten av dem.
Alle vil ha, ingen vil gi for at trafikken skal gli.

Veier imellom, for transport av folk og varer.
Bredbånd og fiber i bakken, her kan du ikke sende pakken.
Politiske løsninger kan kysse meg i nakken.

Alle vil ha framskritt, også MDG.
Uten varetransport, hvordan vil de løse det?
Ingen verdi kan skapes av bredbånd og fiber.
Men en kan bestille varer, til alle døgnets tider.

Utrygghet for liv og struktur, politiske løsninger på utur.
Kunnskap er makt, hvorfor ikke gjøre det til en kur.
Slik at alle disse politiske valgene snur.

Satirepos

26/2 2020

Årstid i forvirring

To snøfall og alt ble hvitt, det ble vinter helt naturlig gitt.
Snøen i januar ble til vann, alt ble en diger søledam.
Søle og is, kong vinter mistet sin pris.

Forstyrret i planen, om at det enda en stund skulle vært vinter i hagen.
Ytterst på kvisten, en iskald knopp som nesten brister.
Mens sydlige vinder og regn i februar, gjør at syrinen står og rister.

Du unge lille grønne spire, det er egentlig din tid for å hvile.
Planen var, du i april skulle smile.
Du har våknet for tidlig og begynt å spire.

Grønt gras på plenen i Januar, denna vinteren ble rar.
En vinter har blitt forvirret, når det er vår i februar.
Naturens kraft går sin egen vei, forvirret av årstid eller ei.

Satirepos

22/2 2020

Grensen

På grensa av det forsvarlige, nå om dagen er det det helt vanlige.
Vi farter over grensa til søta bror, og også noen andre som der bor.
Vi handler mat og snus, vi lever i sus og dus.
Overflodshornet fyller skuffer og skap fulle av mat.

Mens det rundt om i verden fylles med hat.
Krig, vold og fordervelse legger land i ruiner.
Fornedrelse, tortur og drap.
Verden er på vei mot det endelige tap.

Respekten for livet i seg selv er borte.
Krigens uhyrlige toner har gjort det.
Grensen er nådd, ondskapens frø er sådd.

Satirepos

21/2 2020

Vind, sol og politikk

Vannet renner i strie strømmer, turbiner produserer elektrisk kraft.
Mye mer enn hva vi behøver, herre jemini hvordan er det vi sløver.
Hva om vi produserer bare det vi behøver.
Kanskje vi kan la være å bygge, alle disse luftslott.
Som driftes på politisk kapital.

Alle disse fantastiske løsninger, for å få plass i løvenes sal.
Bærekraft har blitt et ord i politikkens bilde.
Du verden, de tror de er så gilde.
En skal ikke bære mer en det en må.
Bærekraftig politikk er for de få.
Nettopp nå betyr bærekraft at noen prøver å spå.
Hvilken verden vi de neste hundre år vil få.

På maktens tinde, der disse bautane ønsker å stå.
Konsekvensen av at de det norske folk vil flå.
For at de sin ultimate plass skal nå.
Hvorfor er det slik, at vi alle skal tåle denne urett de begår.
Hva gjør de med jorda vår?

Satirepos

21/2 2020

KRAFTEN

Kjenner du at livet klemmer, holder deg fast og gjemmer.
Føler du deg fanget, i kropp sjel eller sinn.
Synes du det er vansklig og finne veien frem.?

Kraften vi alle eier, er kraften av livet.
I livet våre egne veier vi finner, blant opplevelser og minner.
Slipp dem løs, ta dem frem å for all del ikke glem.

Lufta vi puster inn, er stoffet vi går på.
Det som driver vår motor, opp framover og hjem.
Husk å puste med magen igjen kjære venn.!

Viljen er vår egen, og viser oss vegen.
Vegen du stikker, går til ditt mål.
Valget er ditt eget, som livet du har levd.

Satirepos

13/2 2020

Samfunn og ansvar

I et samfunn uten likeverd og toleranse, uten forståelse og empati.
Hvor alle må være rikest og ha det meste, helst mye mer en de fleste.
Perfekt i hjem og familie, karriere i jobb og på reise.
Polerte forhold i alt med alle, glansbildet utad og alt det derre.

Vi er alle brikker i samfunnets maskineri, av og til må vi sette av litt tid.
Tid for å snakke, tid for å lytte.
Sammen med andre gjøre samfunns nytte.
Ingen blir lykkelige av nyskurte tak, eller ren dyrket økologisk mat.

Til spott og spe blir vi holdt for narr.
Reklamen sier at vi alle disse varer trenger, du kan kjøpe dem på krita.
Vi låner deg penger, så har du gjelda lenger.
Sannheten har mange sider.
Å handle ting en ikke trenger.
Det kan vi rett og slett ikke gjøre lenger.

Satirepos
11/2 2020

Farvel med orgelbrus og stråleglans

Her sitter jeg bakerst i kapellet, jeg minnes den som har gått bort. Organisten spiller, lange triste toner. Sårt og trist, leit og vondt, følelser som gnager. Det er tankene som jager.

Orgelbruset fyller meg med vemodighet. Livets faser, noen kommer andre drar, Noen får barn, andre mister far. Tristheten er tung og stor.

Med salmesang og orgelbrus tar vi farvel. Jeg tenker, livet du hadde var bra allikevel. Vi fikk da laget noe vi kan minnes om. Det var alltid glede når vi sammen kom.

Jeg titter opp mot de store lysekroner som i taket henger. Det glimrer og skinner, det er som en stråleglans. Eller kanskje lysene viser englers dans. Farvel kjære venn, kanskje vi møtes igjen.

Satirepos

6/2 2020

Speilbildet

Jeg står foran speilet med granskende blikk. Sporene har blitt mange, og rynkene lange. Et blekt men fattet ansikt sett med mine øyne. Som titter tilbake fra mitt speil.

Bekymring, glede, smil og tårer. Alt har fått plass i disse furer. Sorg og glede, hat og sinne. Restene av det er sporene i mitt fjes.

Smerte og nytelse, har fjeset i sitt minne. Mitt ansikt speiler et liv, som har etterlatt spor. Spor etter livet, som et preget pergament. Minnene står i hjernebanken, og en så lenge jeg renter får.

Mange spor har sin egen historie. Historier som har gjort skyggene lange og mange. Episoder i livet, som har etterlatt anger og smerte. Ting som var fullt av glede, jeg kan enda se det.

I mitt speil på veggen her, er det dette jeg ser. En gang var jeg ung, nå er jeg gammel og tung. Et trøtt slitent ansikt smiler tilbake. Fortid er fortid, nå tar jeg brillene mine på for inn i fremtiden å gå.

Satirepos

29/1 2020

I Bil

Her i denne setting alene, et lite rom hvor du kan mene helt alene. Inne i denne lille kupe, som med motor farer avsted. Langs humpete veier i norge et sted, nesten så du av setet faller ned.

Du leser i avisen, bevilgninger er lagt på is. Veien som skulle bli, vart det ingenting av. Det smeller i hjula, dempere rister, inne i bilen nesten så jeg tenna mister.

Jeg kjefter og smeller og tenker faen heller. Hva er det dette gjelder,er det ingen hjemme eller. Det skuffer meg stort, hva disse som sitter på tinget får gjort.

Veien ligger her, og alle vet hvor den går. Men hvorfor får den ingen bevilgninger i år? Avgifter betales for alt vi kjøper og alt vi bruker.!

Staten vasser i penger, hvorfor i allverden får vi ikke det vi trenger.? Eier de ikke sunn fornuft de som skal fordele våre penger. Dette tenker jeg her jeg i bilen sitter, i Frankrike ville vestene blitt røde.

Satirepos

26 /1 2020

Min vei

Født til å streve og ha nok med å leve. Det skulle vise seg å bli liten tid til å sveve. Tida har gått med til å overleve.

Den tid jeg har fått, har jeg brukt etter beste evne. I tjeneste for andre, og jeg kan ingen klandre. Jeg valgte selv min vei som jeg ville vandre.

I et samfunns tjeneste, ett lite tannhjul i en stor maskin. I kverna som knuser din tid, og sluker din kraft. På jakt etter skatter, hvis jeg krever kommer svar med latter.

Min tanke er fri, så lenge jeg gjør som staten vil. Mitt valgfrie liv, er fullt av den sterke tvil.

Satirepos

23/1 2020

For seint og for tidlig

Det vil alltid forekomme oppfatninger av tid. Noen eller noe kommer alltid for seint. Mange er for tidlige, tidligere en meint.

Hvis du tenker, de venter på meg. Da er du mest sannsynlig for sein. Antagelig er du populær og kanskje litt sær.

Er du en halv time for tidlig. Da er du nesten utidig, eller du er litt for mye ledig.

For seint eller for tidlig. Akkurat passe er mest trivelig. Ca et kvarter er angivelig, ganske betimelig.

Satirepos

14/1 2020

Livets gåte

Hver av oss er en av mange, selv om hver av oss er kun den ene. Ett individ med egen tanke, ett eksemplar med oppreist gange.

I skaperens syn skulle vi få tyn. Han ville slå oss i bakken med torden og lyn. Skylle oss vekk, fra jorden sin.

Evolusjon eller skapelse, glede eller fortapelse.I ditt ansikts sved, skal du spise ditt brød. I følge noen fordi vi ikke hørte Bare fordi en av de første rørte.

Inteligens må brukes sammen med vett. Troen må tolkes slik vi har sett. Synet vi har er mest sannsynlig rett.

Satirepos

7/1 2020

INNLANDET

I natt ble fusjonen en realitet to fylker ble plutselig ett. Sentraliserings maskinen blir aldri mett. Lengst mot øst og midt på østlandet, hjertet på hamar ble stort i natt. Mektige skoger med ulv er for mange gildt, men de spiser både husdyr og vilt.

På innsida av vannskillet i le for fjella, her er det tørt og stille vinden er sjelden ille. Vi bor litt sånn i bakgården til Viken, nesten hele østlandet ble hans den sniken. I teorien berører det ingen, for navnet skjemmer ingen. Innerst i landet er lik Innlandet der bor stebroren til Viken.

En slags utkant, langt innafor det hippe og urban midt i Hans Børli sitt rike. Jord og skog, forvaltning av ressurser, verdier skapes der de mørke skoger suser. Utmark og vann i bøtter og spann, fiske og fangst uten spor av angst. Allsidigheten er stor for alle som nå i Innlandet bor.

Mer en politikk med snarlig replikk, mer å miste en følelse enn det er en prøvelse. Stolthet over hvor du kommer fra, nedarvet i generasjoner. Historien om Hedmark og Oppland er ferdig skrevet. Grensegjerdet mellom disse to er nå revet.

Hva blir nå den rette og feile sida ta Mjøsa, er det lengre så viktig å væra Brumundøl Som en er sjøl. Det er tross alt bedre å væra innlending enn en politiker på tinget uten ei eneste innvending. Velkommen som borger i Innlandsfylket og lykke til.

Satirepos

1/1 2020