Velkommen til min dikt blogg.

"Satirepos"

Hei og velkommen til min blogg , med satiriske dikt og skildringer av norsk og international politikk.Og ikke minst skråblikk på dagens samfunn.                              Noe stoff vil helt sikkert også ha ett lokalt særpreg. Skal ikke se bort fra at det kommer til å komme noen andre politiske innlegg også. Jeg velger og kalle meg selv uavhengig hva partipolitikk angår.

Mvh

Vidar Linstad

"Satirepos"

vidar.linstad@satirepos.com

Siste innlegg

REKLAME MAKT

Det prikker og svir i panna, jeg er piss forbanna. Makan til vrøvl, en kan da skjegge seg med høvel. Reklamens makt, er en sammensverget pakt.

Press for å kjøpe, nå må du løpe. Tilbudet varer, du har ingenting å tape. Gjør som du vil, men jeg er møkka lei.

De forteller deg hele tida hva du må gjøre. Hva du må eie, hva du må pleie. Og din tanke vil de eie.

Men tanken den er min, og jeg synes den er fin. I mitt hode, er mine tanker fri. I min verden her bestemmer jeg, og takk for meg.

Satirepos

28/2 2020

Veien

Alle vil ha veien de enkelt kan bruke hjem. Men bare hvis den ikke går i nærheten av dem. Alle vil ha, ingen vil gi for at trafikken skal gli.

Veier imellom, for transport av folk og varer. Bredbånd og fiber i bakken, her kan du ikke sende pakken. Politiske løsninger kan kysse meg i nakken.

Alle vil ha framskritt, også MDG. Uten varetransport, hvordan vil de løse det? Ingen verdi kan skapes av bredbånd og fiber. Men en kan bestille varer, til alle døgnets tider.

Utrygghet for liv og struktur, politiske løsninger på utur. Kunnskap er makt, hvorfor ikke gjøre det til en kur. Slik at alle disse politiske valgene snur.

Satirepos

26/2 2020

Hei og god søndag. Jeg har fremdeles bøker til salgs, hvis du ikke har fått tak i et eksemplar fra en bokhandel nær deg. Benytt skjema under for bestilling. Mvh Vidar Linstad "Satirepos "

Navn*
E-postadresse*
Emne
Melding

Årstid i forvirring

To snøfall og alt ble hvitt, det ble vinter helt naturlig gitt. Snøen i januar ble til vann, alt ble en diger søledam. Søle og is, kong vinter mistet sin pris.

Forstyrret i planen, om at det enda en stund skulle vært vinter i hagen. Ytterst på kvisten, en iskald knopp som nesten brister. Mens sydlige vinder og regn i februar, gjør at syrinen står og rister.

Du unge lille grønne spire, det er egentlig din tid for å hvile. Planen var, du i april skulle smile. Du har våknet for tidlig og begynt å spire.

Grønt gras på plenen i Januar, denna vinteren ble rar. En vinter har blitt forvirret, når det er vår i februar. Naturens kraft går sin egen vei, forvirret av årstid eller ei.

Satirepos

22/2 2020

Grensen

På grensa av det forsvarlige, nå om dagen er det det helt vanlige. Vi farter over grensa til søta bror, og også noen andre som der bor. Vi handler mat og snus, vi lever i sus og dus. Overflodshornet fyller skuffer og skap fulle av mat.

Mens det rundt om i verden fylles med hat. Krig, vold og fordervelse legger land i ruiner. Fornedrelse, tortur og drap. Verden er på vei mot det endelige tap.

Respekten for livet i seg selv er borte. Krigens uhyrlige toner har gjort det. Grensen er nådd, ondskapens frø er sådd.

Satirepos

21/2 2020

Vind, sol og politikk

Vannet renner i strie strømmer, turbiner produserer elektrisk kraft. Mye mer enn hva vi behøver, herre jemini hvordan er det vi sløver. Hva om vi produserer bare det vi behøver. Kanskje vi kan la være å bygge, alle disse luftslott. Som driftes på politisk kapital.

Alle disse fantastiske løsninger, for å få plass i løvenes sal. Bærekraft har blitt et ord i politikkens bilde. Du verden, de tror de er så gilde. En skal ikke bære mer en det en må. Bærekraftig politikk er for de få. Nettopp nå betyr bærekraft at noen prøver å spå. Hvilken verden vi de neste hundre år vil få.

På maktens tinde, der disse bautane ønsker å stå. Konsekvensen av at de det norske folk vil flå. For at de sin ultimate plass skal nå. Hvorfor er det slik, at vi alle skal tåle denne urett de begår. Hva gjør de med jorda vår?

Satirepos

21/2 2020

KRAFTEN

Kjenner du at livet klemmer, holder deg fast og gjemmer. Føler du deg fanget, i kropp sjel eller sinn. Synes du det er vansklig og finne veien frem.?

Kraften vi alle eier, er kraften av livet. I livet våre egne veier vi finner, blant opplevelser og minner. Slipp dem løs, ta dem frem å for all del ikke glem.

Lufta vi puster inn, er stoffet vi går på. Det som driver vår motor, opp framover og hjem. Husk å puste med magen igjen kjære venn.!

Viljen er vår egen, og viser oss vegen. Vegen du stikker, går til ditt mål. Valget er ditt eget, som livet du har levd.

Satirepos

13/2 2020

Samfunn og ansvar

I et samfunn uten likeverd og toleranse, uten forståelse og empati. Hvor alle må være rikest og ha det meste, helst mye mer en de fleste. Perfekt i hjem og familie, karriere i jobb og på reise. Polerte forhold i alt med alle, glansbildet utad og alt det derre.

Vi er alle brikker i samfunnets maskineri, av og til må vi sette av litt tid. Tid for å snakke, tid for å lytte. Sammen med andre gjøre samfunns nytte. Ingen blir lykkelige av nyskurte tak, eller ren dyrket økologisk mat.

Til spott og spe blir vi holdt for narr. Reklamen sier at vi alle disse varer trenger, du kan kjøpe dem på krita. Vi låner deg penger. Så har du gjelda lenger. Sannheten har mange sider. Å handle ting en ikke trenger. Det kan vi rett og slett ikke gjøre lenger.

Satirepos

11/2 2020

Farvel med orgelbrus og stråleglans

Her sitter jeg bakerst i kapellet, jeg minnes den som har gått bort. Organisten spiller, lange triste toner. Sårt og trist, leit og vondt, følelser som gnager. Det er tankene som jager.

Orgelbruset fyller meg med vemodighet. Livets faser, noen kommer andre drar, Noen får barn, andre mister far. Tristheten er tung og stor.

Med salmesang og orgelbrus tar vi farvel. Jeg tenker, livet du hadde var bra allikevel. Vi fikk da laget noe vi kan minnes om. Det var alltid glede når vi sammen kom.

Jeg titter opp mot de store lysekroner som i taket henger. Det glimrer og skinner, det er som en stråleglans. Eller kanskje lysene viser englers dans. Farvel kjære venn, kanskje vi møtes igjen.

Satirepos

6/2 2020

Speilbildet

Jeg står foran speilet med granskende blikk. Sporene har blitt mange, og rynkene lange. Et blekt men fattet ansikt sett med mine øyne. Som titter tilbake fra mitt speil.

Bekymring, glede, smil og tårer. Alt har fått plass i disse furer. Sorg og glede, hat og sinne. Restene av det er sporene i mitt fjes.

Smerte og nytelse, har fjeset i sitt minne. Mitt ansikt speiler et liv, som har etterlatt spor. Spor etter livet, som et preget pergament. Minnene står i hjernebanken, og en så lenge jeg renter får.

Mange spor har sin egen historie. Historier som har gjort skyggene lange og mange. Episoder i livet, som har etterlatt anger og smerte. Ting som var fullt av glede, jeg kan enda se det.

I mitt speil på veggen her, er det dette jeg ser. En gang var jeg ung, nå er jeg gammel og tung. Et trøtt slitent ansikt smiler tilbake. Fortid er fortid, nå tar jeg brillene mine på for inn i fremtiden å gå.

Satirepos

29/1 2020

I Bil

Her i denne setting alene, et lite rom hvor du kan mene helt alene. Inne i denne lille kupe, som med motor farer avsted. Langs humpete veier i norge et sted, nesten så du av setet faller ned.

Du leser i avisen, bevilgninger er lagt på is. Veien som skulle bli, vart det ingenting av. Det smeller i hjula, dempere rister, inne i bilen nesten så jeg tenna mister.

Jeg kjefter og smeller og tenker faen heller. Hva er det dette gjelder,er det ingen hjemme eller. Det skuffer meg stort, hva disse som sitter på tinget får gjort.

Veien ligger her, og alle vet hvor den går. Men hvorfor får den ingen bevilgninger i år? Avgifter betales for alt vi kjøper og alt vi bruker.!

Staten vasser i penger, hvorfor i allverden får vi ikke det vi trenger.? Eier de ikke sunn fornuft de som skal fordele våre penger. Dette tenker jeg her jeg i bilen sitter, i Frankrike ville vestene blitt røde.

Satirepos

26 /1 2020

Min vei

Født til å streve og ha nok med å leve. Det skulle vise seg å bli liten tid til å sveve. Tida har gått med til å overleve.

Den tid jeg har fått, har jeg brukt etter beste evne. I tjeneste for andre, og jeg kan ingen klandre. Jeg valgte selv min vei som jeg ville vandre.

I et samfunns tjeneste, ett lite tannhjul i en stor maskin. I kverna som knuser din tid, og sluker din kraft. På jakt etter skatter, hvis jeg krever kommer svar med latter.

Min tanke er fri, så lenge jeg gjør som staten vil. Mitt valgfrie liv, er fullt av den sterke tvil.

Satirepos

23/1 2020

For seint og for tidlig

Det vil alltid forekomme oppfatninger av tid. Noen eller noe kommer alltid for seint. Mange er for tidlige, tidligere en meint.

Hvis du tenker, de venter på meg. Da er du mest sannsynlig for sein. Antagelig er du populær og kanskje litt sær.

Er du en halv time for tidlig. Da er du nesten utidig, eller du er litt for mye ledig.

For seint eller for tidlig. Akkurat passe er mest trivelig. Ca et kvarter er angivelig, ganske betimelig.

Satirepos

14/1 2020

Livets gåte

Hver av oss er en av mange, selv om hver av oss er kun den ene. Ett individ med egen tanke, ett eksemplar med oppreist gange.

I skaperens syn skulle vi få tyn. Han ville slå oss i bakken med torden og lyn. Skylle oss vekk, fra jorden sin.

Evolusjon eller skapelse, glede eller fortapelse.I ditt ansikts sved, skal du spise ditt brød. I følge noen fordi vi ikke hørte Bare fordi en av de første rørte.

Inteligens må brukes sammen med vett. Troen må tolkes slik vi har sett. Synet vi har er mest sannsynlig rett.

Satirepos

7/1 2020

INNLANDET

I natt ble fusjonen en realitet to fylker ble plutselig ett. Sentraliserings maskinen blir aldri mett. Lengst mot øst og midt på østlandet, hjertet på hamar ble stort i natt. Mektige skoger med ulv er for mange gildt, men de spiser både husdyr og vilt.

På innsida av vannskillet i le for fjella, her er det tørt og stille vinden er sjelden ille. Vi bor litt sånn i bakgården til Viken, nesten hele østlandet ble hans den sniken. I teorien berører det ingen, for navnet skjemmer ingen. Innerst i landet er lik Innlandet der bor stebroren til Viken.

En slags utkant, langt innafor det hippe og urban midt i Hans Børli sitt rike. Jord og skog, forvaltning av ressurser, verdier skapes der de mørke skoger suser. Utmark og vann i bøtter og spann, fiske og fangst uten spor av angst. Allsidigheten er stor for alle som nå i Innlandet bor.

Mer en politikk med snarlig replikk, mer å miste en følelse enn det er en prøvelse. Stolthet over hvor du kommer fra, nedarvet i generasjoner. Historien om Hedmark og Oppland er ferdig skrevet. Grensegjerdet mellom disse to er nå revet.

Hva blir nå den rette og feile sida ta Mjøsa, er det lengre så viktig å væra Brumundøl Som en er sjøl. Det er tross alt bedre å væra innlending enn en politiker på tinget uten ei eneste innvending. Velkommen som borger i Innlandsfylket og lykke til.

Satirepos

1/1 2020

En tåre som fyller ditt øye

I en rus av glede, eller full av empati, medfølelser er fine fordi, de gir håp for menneskeheten. Ingen er glemt eller gått forbi. Den felte tåre kan bety så mye rart, glede, sorg,sinne eller hat. For smerte og lengsel, kjærlighet eller tap.

En tåre tar med seg den følelsen du føler, tar den med seg ut og renser ditt sinn. Der den renner ned på ditt kinn, og inn i munnviken din. Den salte smaken av fortvilelse eller hat. En oppgitt følelse lettet fra hjerte, og fjernet din smerte.

Innestengte tårer er som en vulkan, det indre presser på det vet du nå. Det å åpne opp for sine følelser for å lette på trykket. La øyet bli blankt når halsen blir trang. La hjerte få snakke, si hva du føler, du kommer ikke videre om du nøler.

Den tåren du felte, i det øyeblikk du sa det du mente. Tok sinne dit med som denne meningen stengte. Denne opplevelsen, var det som utløste det fortrengte. Tåren som fyller ditt øye nå, er blank og ny fylt av glede.

Satirepos

16/10 2019

God Jul

Nok ett år har gått jula er her igjen. Forbredelser er i gang, på radioen spilles det julesanger. Det er Kakebakst og julevask, gaver som skal pakkes, merkes og sendes. Hele huset snues på og vendes, den som skal ha jula i hus holder varmen. Ikke tid til å se på finalen i farmen, med støvklut i hånda og bøtta på armen. Det streves og mases om dårlig tid, du må selv styre tida di. Du må selv gi deg litt fri, jula kommer og er fort forbi uansett hva du bruker av din tid. Husk hva juletida er, lun varme i hus og hytte med katta på fanget og fyr på peisen. Fortellinga om en pjokk som i ei lita krybbe lå, og disse vise menn som kute tæl og frå. Jula har nok blitt litt anderledes enn de som skrev dette først forventa. I dag er det stress og kjøpe press, fine kjoler og mørke dresser. Prøv å husk hva jula egentlig handler om, det handler om et lite barn som ble født i en stall. Historien om troen og håpet for noen, til slutt handler alt om fred på jord. Og lykka til alle i verden. Jula er forventning og lykke, og noen håper kanskje på et smykke. Og vi vil med dette sende dere alle, en varm god tanke med på ferden. Vi ønsker dere alle all verdens Lykke.

En riktig god jul og et godt nyttår ønskes fra oss til dere.

HEI

Hei, et lite unnselig ord i vårt språk . Et uttrykk, en hilsen, en annerkjennelse. Jeg ser deg, med deg vil jeg snakke.

Hei, en hilsen mellom venner. Eller andre mennesker du kjenner. En åpen innvitasjon til utveksling av ord. En samtale rundt et bord.

Hei i det stille, har du det ille? Er ikke ting slik du ville? Har de ikke vært snille?

Hei, med harde øyne og sammenbitte tenner. Sinte harde ord over leppene renner. Med trykk på H,en kan en miste venner.

Hei, dette lille men mektige ord. En start for alle uansett hvor de bor. Alle kan bidra til vennskap ombord.

Hei, et ord til alle som møter ditt blikk. Ofte går de motsatt av veien du gikk. Uansett har man tid til et hei og et nikk.

Hei, kan snu dagen fra vond til god denne morgenstund. Hei, du sier det på et sekund, alt du trenger er å åpne din munn.

HEI OG GOD MORGEN TIL DERE ALLE DER UTE!!!

Satirepos

16/12 2019

Fantasiens spill

Tenke seg til å være snill, rund og gild. Og ha verdens beste helse endatil. Og spise alt man vil, å nyte tida og gleden fordi en er til.

Nyte og høste av all verdens frukter, Smake og lukte, og tørsten slukke. La barn være barn og slippe dem å tukte.

Sove i min seng uten ei klokke til å vekke. Så lenge jeg vil, jeg har ikke noe jeg må rekke. Dagen er min og gjelda er vekk.

Satirepos

12/12 2019

I din skygge

Ser du deg selv, ditt omriss av ditt bilde. Det er som om du er bare det halve av deg selv. En følelse som glipper, der du går og tripper. Synes synd på deg selv, der du går og sipper.

Ser du ditt liv som vandrer i din skygge. Det mørke dype, stille og stygge. Vokser det fram en uhygge av å se, Skyggen din som farer avsted.

Er du trygg på det som foregår bak din rygg. Blir sporene du setter slettet, føler du deg brydd. Livet du lever, er du sikker på at det er levd. Sammenføyet av minnene i nettet du har vevd.

Lev ditt liv ikke la deg av blitzen blende. Ikke la skyggen av deg mot deg vende. Skyggen er stolt og speiler ditt liv. La skyggen hvile, slutt å tvile. Å leve er det du ville.

Satirepos

5/12 2019

Tristhet

En følelse som gnager i hodet, i dag er det ingenting av det gode. Det kjennes i kroppen, som en stein i magen, noe må gjøres for å redde dagen.

En tanke som spinner, ingenting går på skinner. I et hode som er fullt av gamle såre minner. Og det er de som klinger. I dag er det tårene som vinner.

Du må helt ned i kjelleren og hente, det motet og viljen som du glemte. Svarte tanker og tristhet i mente. Stå fram og stå rak, det er meininga bak.

Håpet er der, det står der og venter. På at motet møter tvilen, at du kjemper tilbake. Du styrer selv din tanke. Det er du som veien må vanke.

Føler du deg fortapt, du er ikke lenger alene. Motet og viljen er nå ved din side. Du trenger ikke gå her alene og tvile. Åpne tanken og få deg litt hvile.

Satirepos

27/11 2019

Takk til høsten

Tåke og lave morgen skyer lager sitt eget forbund. Der de blandes i denne gråe fuktige tåke massen. Denne som nå siger over plassen.

Høsten har sine mørke dager, Lyset fra sommer er borte. Dagene blir mørke og korte.

I en hektisk høst, mat bringes inn i hus og naust. Av trauste bondemenn og koner. Og fiskerens last leveres, fanget i hav og fjord. Mange sliter og strever for å bo på denne jord.

Mat og ressurser er høstet, full er låve og naust. Høstfargede blader faller, stille seiler de avsted. Vi tenner lyset, og samles inne med en indre fred. Skuldre senkes, og høsten takkes når eplene pakkes ned.

Satirepos 20/11 2019

I grålysinga

I det svake lyset utenfor, skimtes konturen av den nye dag. Det er grått bistert og kaldt, i grålysinga forklares alt. Gradestokken er blå, derfor daler snø det ser jeg nå.

Bildet som vises, er i svart hvitt med grå nyanser. Grytidlig en november dag, med skjerpede sanser. Jeg enser det vakre, i naturens underfundige seanser.

Følelsen av det du ser, vokser samtidig med lyset. Håpet er at dagen gir deg styrke, så du med stolthet kan utøve ditt yrke. At dagen bringer hell, og gir deg din bit av lykke.

Satirepos

17/11 2019

En tommel med tidemanns blå

 

Et lite minne, blant noen gamle små så plutselig dagen. Bildet av en stor, grov og giktbrutt tommel. En negel som skjærer i stripa med voksen. Det måtte til for å få åpnet boksen.

Oval i formen, laget av papp og forseglet med voks. Lukta i rommet, av snusen i boksen når han tok lokket av. Den grove tomlen brukes som ei skuffe i snusen. Boksen som løftes mot ei ventende snus leppe.

En liten vipp med tomlen, lasset med snus veltet ned bak underleppa. Prisen fant plassen, bak leppa i bestefars tid. En tid uten fordom, en kunne nyte den i fred. Nå er det kun et bilde jeg har i mitt minne, fra bestefars tid.

Satirepos

13/11 2019

I flammen

Å sitte der stille, bare sitte å se. Dypt inn i flammen, på søken etter fred. Lyset av flammen bærer tankene avsted.

Å sitte der alene, og la tanken vandre. Og i samme stund tenke på andre. Andre du har kjent, til dem nå en tanke er sendt.

Å være i tanken, som blafrer med lyset. Og være i ett med seg selv, på søken etter glede. Greier du det, er du moden nok til å se det.

Å finne deg selv, og finne fred i sinnet. Med fred i sinnet, kan du glede deg over minnet. Den siste rest, du måtte ha av sinne. La det inn i flammen forsvinne.

Satirepos

9/11 2019

Vargskog

Tider kommer og tider går, og det ser ut til at vargestammen består. De yngler i øst, de yngler i sør. Det gjør de uansett om de bør.

Ulven kan ikke lese om alt som står. Den kan ikke vite hvor grensa går. Ulvesone her og ulvesone der. Ingen må komme og fortelle oss at det er her.

Frykten er stor der de setter spor, helt inn til låven på dyrka jord. Hvem har rett, og hva er riktig, at politikere enes det er viktig.

Rovdyr har fått sitt eget styre, og de er både kostbare og dyre. Med ulv både i og utenfor sona, er det greit og holde seg inne i lag med kona.

Satirepos

8/11 2019

Bøker for salg

Jeg har også bøker for salg her hos meg.

Leverer i postkasse i rimelig nærhet av Skarnes.

Kan også sende pr post om ønkelig.

Boka koster kr 249,-

Kan betales  med vipps til 40056012 

Eller kontant ved levering.

Bestilling  tas imot på vidar.linstad@satirepos.com

Eller på SMS til 40056012

 

Da er boka i salg 🍾🇧🇻 Håper at den faller i smak, og at den kan hjelpe til og sette ord på følelser. Slik jeg har forsøkt og få fram i noen av disse diktene God lesing mvh Vidar "Satirepos "

Til de som har forhåndsbestilt boka fra vugge til grav

Hei

I forbindelse med utsending av boka, vil dere som har forhåndsbestilt den få en e post vedrørende e faktura. Denne mailen kommer fra inkognito forlag.

Mvh 

Vidar 

,"Satirepos "

Lille skogmus

Kjære lille mus, hvorfor skal du inn i mitt hus. Du skal være ute, ikke titte ut av min rute. Lille kjære musemor, ta barna med deg hjem. Jeg viser deg gjerne veien frem, for alle fem.

Bedre å være ute, en på kattens snute. Jeg så ditt spor, du hadde tygget av ei snor. Oppe på loftet, hadde du spist av ei kofte. Neste gang du kommer, er fella klar.

Du er liten og smal, du er søt og rar. Men kjære lille mus, jeg tror det er best du drar. For jeg vil passe på alt hva jeg har. Med feller, og ting jeg har.

Hvis du vil tygge på en fleskebit, må du gå et annet sted, og ikke komme hit. Her sitter flesket og lukter godt, om du kan ta den? Ja det kan du godt, men straffen er lei når det smeller i fella.

Satirepos

 1/10 2019

Humlehus

I sommer har humla bodd i trestjerners hus. Lagd på sløyden, ihvertfall nesten. Med vegger og tak, med netting bak. Og vi har ĺatt humla suse.

Denne arten som humla er. Finner ikke lenger trivsel her. Arter forsvinner, dyrket og pleiet mark vinner. Vi gir den hus, så den kan leve i sus og dus.

Vi lagde det gildt, og satte det midt i blomsterenga. Og humla har surra for alle penga. Samtidig som den har bestøvet resten av enga. Mens vi lot humla suse.

Høsten har kommet og humla er borte. Huset står tomt, stille og mørkt. Neste sommer om humla kommer. Er huset åpent, for de som vil. Og vi vil igjen la humla suse.

Satirepos

30/10 2019

Boka er nå i salg

Den første snøen

Den bitende kalde trekken fra nord, hadde med seg litt snø, som ble strødd på vår jord. Et tynt hvitt dekke, høsten går mot vinter. Det er mye vi må rekke. Høste inn og sjekke. Pakke ned og dekke.

Når de hvite fjonlette snøfnugg daler, Og alle trekkfugler flyr avsted, mot sydens varme land. Fylt av stekende sol og ørkensand. Det siste løv faller i høstens vind, og kong vinter vinner igjen.

Tida har kommet for kjetting og pigg, med dette på bilen er det digg. I veien ligger is, under jakka har du fleece. Vinteren er tilbake med snødekte veier fulle av is. Vintertåke og iskald dis.

Inne knitrer det i ovnen, varmen sprer seg i lune rom. Vinter er tid for inne kos, med lys som sprer seg i alle kroker. Utenfor blåser den kalde nordavind, Her inne fyrer jeg i ovnen, jeg legger på en pinne til så. Vinteren får vare så lenge den vil.!!

Satirepos

30/10 2019

Klarsyn eller framsyn

Om du lukker dine øyne og lar tanken din styre. Om du tenker fremover kan du se ditt bilde? Hvis du ser ditt mål eller hører andres gnål. Da har du framsynet i deg.

Klarsynets styrke, måtte være gull i et yrke. Sikkerhet for en som skal tolke de syke. For en dikter og se hvilke linjer en må stryke. Hva skulle en bruke, 500 eller tusen hver uke.

Tenk om en kunne, se det som skal hende. Hvordan skulle en da, det andre kinnet vende. Hva om du visste, om alt det triste. Tenk hvis du visste hva du ville miste.

Satirepos

30/10 2019

Frostrim

Busker, kvister, trær og strå. Nå står de der fulle av rim og iskrystaller på. Høsten er her med sine kalde klare netter.

Smågnagere samler sin vintermat i ganger og hull. Maten de må sanke, er verd sin vekt i gull. Høsten er strevsom, ikke tid til tull.

Det skinner i sporet der en hare har hoppa, frosset er hans spor, på vei dit han bor. Under rota på ei gran, der er han hjemme.

Det knaker der jeg går over frossen jord, og vinden rister kvisten. Som fyller kragen på vesten, nakken og resten. Med iskaldt frostrimdryss, jeg fryser nesten.

Skogen har fått slør av hvitt, i øyet speiles dette blikk. Og omdannes til en følelse i samme stund. Naturens bilder gir meg en liten drøm denne aftenstund.

Satirepos

23/10 2019

Vingle

Å vingle betyr at du ikke går rett, du er en vinglefant. Ubestemmelig i din framferd, utrolig rett fram og verdensvant. Ubestemmelig i sak, en kranglefant.

Å si nei og mene ja, hva slags vei er det. Å mene noe mens du sier noe annet. Mener du at det er dannet. Når du gir med venstre og tar med høyre.

Når du sier du vil fram mens du går tilbake. Framskritt er bra, men mot må til for å bøye din nakke. Hvis ikke vil alt gå på skakke.

Satirepos

21/10 2019

Tannlegebesøk

En liten karamell ble en kjempesmell. Denne søte lille klumpen, var ordentlig lumpen. Verk i tanna, og jeg ble forbanna.Dette avgjorde saken.

En telefon til den som hjelpe kan. Gaute er flink, dette kan han.Tiden er her, timen har kommet. Trykket og spenninga stiger i rommet.

Mine hender er klamme, jeg kjenner hjerte hamre. Hva blir det til i dag? Oppmøte i god tid kvart over ti det skarpe hvinet av borr som går. En skriker au, og skitt au.

Så er det over, overleppa sover. Men tanna er ute nå ligger'n i lommen. Jeg har vondt i gommen, men smerten er vondeste i pengepungen.

Satirepos

18/10 2019

En tåre som fyller ditt øye

I en rus av glede, eller full av empati, medfølelser er fine fordi, de gir håp for menneskeheten. Ingen er glemt eller gått forbi. Den felte tåre kan bety så mye rart, glede, sorg,sinne eller hat. For smerte og lengsel, kjærlighet eller tap.

En tåre tar med seg den følelsen du føler, tar den med seg ut og renser ditt sinn. Der den renner ned på ditt kinn, og inn i munnviken din. Den salte smaken av fortvilelse eller hat. En oppgitt følelse lettet fra hjerte, og fjernet din smerte.

Innestengte tårer er som en vulkan, det indre presser på det vet du nå. Det å åpne opp for sine følelser for å lette på trykket. La øyet bli blankt når halsen blir trang. La hjerte få snakke, si hva du føler, du kommer ikke videre om du nøler.

Den tåren du felte, i det øyeblikk du sa det du mente. Tok sinne dit med som denne meningen stengte. Denne opplevelsen, var det som utløste det fortrengte. Tåren som fyller ditt øye nå, er blank og ny fylt av glede.

Satirepos

16/10 2019

Tømmerhogger

To trette hender, huden er grov og ru. Tæret av regnet og vinden. I slit for å tjene til sitt daglige brød. Med øks og svans hogg de uten stans.

Tømmeret fra skogen, eller med hesten foran plogen. Mange skritt for litt mat på bordet. Plagg på kroppen og lue på hodet. Ingen enkel sak og leve på vår klode.

Nå er de trette, av arbeid er de mette. Utslitt av slitet, utbyttet var lite. Skogen tok deres ungdom, de ofret sin helse for konge og fut. Ved enden av veien, venter ingen salutt.

Resten av livet regnes han kun som balast. I et nedslitt rom på et sykehjem bor han fast. En plass der han føler at han ligger til last. I et samfunn han tjente, har han ikke lenger noen kjente.

Satirepos

14/10 2019

Ullared

Det ståker det bråker, 20 min før åpning, høres ut som en flokk med måker. Det er horden av kunder som til Gekås kommer. Handlekurver og folk over bakketoppen flommer.

Du prøver å bremse for å svinge mot venstre. Det er umulig å gå sin egen vei. Her må en følge på, den veien alle går. Inn mot den brede handlegate, inn i Gekås sin store hule.

Inne i dette store rom, kom igjen kom. Her er nok til alle, handle, handle, handle. Mer en du kan bære, havner i kurv nr 13111. Når skal vi lære, det er jo hjul på, vi trenger ikke å bære.

Etter noen timer i kaos, i kassakø det ender. I kasse 84 det piper og plinger, vi har handla så det svinger. Mye mer en vi noen gang trenger, er med hjem når Gekås stenger. Og vi ikke er like rike lenger.

Satirepos

8 /10 2019

Høst

I går lå rimfrost over mark og eng, som et tynt lag av silke over seng. Rødgule blader satt fast, i små dammer dekket av is. Høstens sikre tegn på at en sommer snart er over.

I går så vi flokker av fugler fly sammen, i V formasjon i lufta. Et tydelig tegn på, at snart er de fordufta. Høstens sikre tegn på at en sommer snart er over.

I går ble dagen varm og fin, med sola kom atter varmen. Rimfrost og is forsvant, løvet fløt igjen fritt i dammen. Høstens sikre tegn på at en sommer snart er over.

I dag blåser vinden kaldt fra nord, varmt drikke står på mitt bord. Inne i ly, ikke noe utetid, fyre i ovnen og være litt inne tid. Høstens dom kommer, en sommer er over.

Satirepos

2/10 2019

Solspill i høstskog

På denne grytidlige kalde høstmorgen. Det er kuldegrader i lufta, rimfrost på bakken. Den klare kalde lufta kiler mellom lua og nakken.

På min yndlingsplass i ei li midt i skogen. Sitter jeg helt stille, venter på dagen. I sørøst setter solen sin røde farge på himmlen.

Akkurat her, akkurat nå i dette øyeblikk. I det sola står opp, og en tiur kommer til syne i en busketopp. I det jeg tar en slurk fra min kaffekopp.

Tiuren har sitt morgenspill, og slipper solen til. Solspill og tiur knepp, ro i sjela indre fred. Å kjenne varmen fra sola, jage kulden og rimet vekk.

Vel vitende om, at jeg er en del av naturen. Heldig er jeg som kunne ta denne turen. Å kunne sitte her og nyte denne magiske stunden.

Satirepos

1/10 2019

Bølgen av eldre

Tenke seg til hva vi har blitt, en bølge så stor. En tsunami av eldre, som i norge plutselig bor. Denne statistikken har ligget lenge, uten politikeres ord.

Alle har vi jobbet og betalt vår skatt med penger. Det gjør vi enda, selv om vi ikke jobber lenger. Pengene vi betalte i trygdeavgift, av hver eneste tjente krone.

Ekstra skatt er kroner i kassa, hvem er det som disse har passa? Siden kassa ikke vill holde tett, og denne kassa som stadig er lekk. Samme hvem som styrer, men penga er vekk.

Å bli gammel i Norge er et sjansespill, ikke sikkert du får det som du vil. Ingen garanti om en verdig ende, i trygge omgivelser med flittige og gode hender. Mange av oss kommer til å gå denne veien alene, ingen vet hvor veien ender.

Satirepos

28/9 2019

I går I dag I morgen

Forundret over gårsdagen, som nå er et minne. I dag må jeg tanken fra i går finne. Slik at jeg i morgen kan vite, hva jeg hadde i går.

Glad for minnet fra i går, som jeg enda husker i dag. Imorgen er det et minne fra fortida. Dagen det hendte, det minne du nevnte.

Å huske sin fortid fra i går, og legge det på sitt minne. Selv om det bare er, å huske hvor man la sin kjærlighet på pinne. Vær glad du dine minner kan finne.

Minnene fra fortida, de du enda kan huske. Nyt dine fortids minner, mens du vet hvor de er. Minner leveres, med en fast utløpsdato. Som kanskje er i morgen.

Satirepos

26/9 2019

Spillebrikke

Din neste, trenger deg i spillet. Der vi alle er ei brikke. Vi spiller alle ei rolle, vi er med og får samfunnet til å tikke. Om vi vil eller ikke.

Et samfunn i samspill, uten disharmoni eller falske toner. Utvikling og framskritt, ikke lett og holde tritt. Bærekraft, ordet er alt slitt.

Hvis alle går hver til sitt, vil urverket slutte å tikke. Samfunnet blir stående fast, og hikke. Bare å innrømme og nikke.

Vi trenger et samfunn, foruten kan vi ikke. Spille i spillet der vi alle er brikker. Vær du sikker.

Satirepos 24/9 2019

Bokomslaget er klart

Hei alle følgere.

Bokomslaget er klart, og boka sendes snart i trykken.

Fremdeles mulig å forhåndsbestille. Send en e post på: vidarlinst@gmail.com  

Oppgi navn, adresse og telefon nr. pris 249.-+porto(50.-)

Mvh "Satirepos" Vidar  Linstad 

Hårfestet

Er det ikke underlig det som skjer med håret i voksen alder. Mens luggen kryper oppover, og panna blir lengre. Må en snart bruke caps, for å se hvor ansiktet ender. I nakken kryper det nedover, nå vokser det mest på ryggen. Midt i det hele, har skjegget blitt grått. Så på haka og i trynet vokser det godt. Fordeler og ulemper på godt og vondt. Å runde de 60 betyr at over halvparten av livet har gått. Men jeg gleder meg stort over barn og barnebarn. Og med min frue så har jeg det godt.

Satirepos

22/9 2019

Å ta et valg

Gjennom livet får du mange muligheter, til å gjøre et valg.

Kanskje får du valget om å kjøpe eller selge.

Eller være så heldig, at en sin ektefelle kan velge.

 

Før du kan velge, er det masse ting en bør vite.

for eksempel hvor mye er passe og hva er for lite.

Betyr det for deg, at du får det ille eller blir det slik du ville.

 

Valgets kval, er alltid et moment i valget.

Å velge slik at man beholder sin ro.

Eller velge helt på tvers av sin tro.

 

I tro ligger tvil. Å tro er ikke å vite, og det sier ikke så lite.

For å velge riktig må du slite.

 

Satirepos

20/9 2019

 

Reality tv

Jeg undres noe veldig på, hva er det som skjer her nå. Ungdom i sin beste alder, viser pupper og lår, ja helt uten klær de går. Leker med kamera, i sitt paradis, og møter ekser på sin beach.

Bønder søker kjærlighet og romantikk.                                                                             På farmen er det også fullt av taktikk.  Og for selskapene er dette god butikk.

Glatte og polerte, med sixpack og muskler, som idoler for alle. Lar de trusene falle, så alle kan se hva de har tenkt å handle. Alle disse kjekke unge damer og menn, kanskje de heller burde reise hjem.

Reise hjem og være idoler for alle, uten og la klærne falle. Jeg, greier meg fint uten å få se ei glattbarbert balle. Og det hadde jeg håpet kunne gjelde for alle.

Satirepos

17/9 2019

Min sang

Når melodien starter og tonene treffer deg, når du føler at musikken klemmer din sjel. Og koser med hjerte. Den fjerner din frykt for all smerte.

Når teksten tar ditt hjerte og klemmer så det kjennes helt ned i tærne. Og sjela føler fred, med en dyp sårhet ved siden.

Når følelser bobler over, og en liten tåre faller fra ditt øye. Da vet du at dette er din sang, som du kan høre på dagen lang.

Satirepos

11/9 2019

Valg 2019

Valgtaler er som å være på salg, på et utsalg for glanset papir. Det skinner og blinker, på ruller som ikke minker. De står der og smiler, og høflig vinker, de må tro at alle andre er noen sinker.

Valgtaler er som å handle og betale moms, du er heldig hvis du får tre fjerdedeler. Valgløfter er omtrent like mye verdt, som papiret det er trykt på. Snur du arket er det helt hvitt og blankt, helt uskyldig og reint. Akkurat slik var det ment.

Når urnene er fulle, begynner spekulasjoner å rulle. Jeg har det ofte med å tulle, ja mildt sagt få orda til å rulle. Omtrent som pannekaka som på veien skulle. Politikkens veier er full av hull, og krokete kronglete stier.

Kjære deg du som blir valgt, til et verv i kommunen, husk dine løfter. De du gav for å få dine stemmer, la andre drive med hestehandel. Tenk mere over din egen vandel, vær ærlig, vær tro, og lov deg selv å være god. Godt valg.

Satirepos

9/9 2019

Tur i regn

Lørdag ettermiddag, det er stille i huset. Ute faller regn, i strie strømmer. Lysta til å gå en tur, er større en frykten for vannet.

Etter en halvtimes tid, får jeg betale for dårskapen. Vannet trenger inn, rundt hetta smyger seg rundt og samles i nakken. Ja det er takken.

Iskalde dråper kiler meg på nakken. Deretter sklir de side om side på ferden, nedover ryggen. Før de til slutt ender opp et sted der nede i skyggen.

Turen endte godt, foran ovnen har jeg varmen fått. Og jammen var turen flott. Ordtaket står seg godt. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Satirepos

7/9 2019

Missmot

Bryr meg ikke, orker ikke, gidder ikke, vil ikke, det er ikke noe som frister. Ingenting som lokker, ingenting som får min verden til å beveges.

Du føler at det butter, i vegger og tak. Din verden har blitt for liten, etter din smak. Kanskje er det slik at du tenker, du sitter fast i lenker.

Den sorte dagen, faller inn i mørket. Missmotet trykker deg ned i gjørma. Helt til du føler, hvorfor er det at jeg nøler.

Let i deg selv etter den positive tanken. Går det an, ja visst fanken. Ditt missmot er ditt eget, du er selv mester over dine egne tanker.

Se på deg selv, du må riste deg løs. Du er da ikke tjoret fast i et fjøs. Lær deg selv å mestre din tanke, vær deg selv, lev ditt liv som du vil.

Satirepos

7/9 2019

Politikk

Som et jordras i vårflom, spres skitten ut i alle kriker og kroker. Det flommer inn i fra hver eneste bølge. Uansett, hvilket parti en velger å følge.

Flommen av påstander, både med og uten mening i. Strømmer på fra sosiale medier. Fra TV og radio øses det på med valg debatter og krangel.

Mange viser politisk mot, uten at dette gir meg fot. Nok en gang loves lettelser i ditt og tilskudd for datt. Valgflesket er godt også i år.

Det er som å steike svenskeflesk, det freser i panna. Og når det er ferdig ligger det noen svarte slintrer igjen. Uten innhold og uten smak.

Satirepos

4/9 2019

Som perler på ei snor

På linja som fører strømmen, der sitter de som perler på ei snor. Høsten er her og vinteren står for tur. Sommerens gjester vil snart forlate oss. Svalens stjert vipper og vinker et farvel. En enslig svale gjør ingen sommer.

Bugnende gul og skjære klar hveteåker. Vaier i mild og solfylt augustluft. Bondens gull er snart klart for høsting, aksene er tunge og bøyer seg for lasten. Avlinga er rik i vinter blir ingen fasting.

Rognebærtreet bærer fullastede greiner, bærene lyser i rødoransje, i lave stråler fra bleikgul sol. I gammel tro betydde dette no. Lite snø slik de forstod.

Dyprøde moreller er alt fortært, tenk på hva høsten har oss forært. Høsten er god vi høster sommerens frukter. I skogen høres brunstbrøl fra våre ville dyr. I deres vilje vil de bli flere. Og mennesket høster frukten, som blir vår vintermat, på velfylte fat. Og som pærler på ei snor sitter våre sommergjester og glor. Og undres nok på hvorfor de måtte dra så langt mot nord.

Satirepos

28/8 2019

Frustrasjon

Det du kjenner som dirrer, langt inne i kroppen et sted. Som en strenge stemt i moll, når du ikke har kontroll, over livet som du lever. Ikke har kontroll og mangel på iver.

Det du kjenner er livets små liner som hoder deg nede og stopper din iver. Du må ikke tro du er noe bedre du, noen der ute mener garantert at du ikke er i rute. For det du gjør der ute er det noen som elsker å hate.

Når ting hoper seg opp, når du har lyst til å gi opp. Det er da du må finne din indre styrke. Det er da du må ta i så linene ryker. Løfte deg opp å si til deg selv nå er det stopp. Her er det jeg som vil bestemme selv over min kropp.

Snu din frustrasjon fra sinne til iver, vis for deg selv hva du bedriver. Ta tak i ditt liv og si det du mener, det er din hjerne du trener. Ikke steng deg inne i frustrasjon og sinne, ikke la de der ute vinne. Tem ditt sinne, her inne er det bare du som kan vinne.

Satirepos

28/8 2019

Læring

Det å være på og til stede. Å være klar og rede. Til å yte og lede. Er og skal være en sann glede.

Du må vise at du kan. Du må våge å være. Du må tørre å si det du vil andre skal lære.

Du må overbringe lærdom og erfaring til de som skal bringe kunnskapen videre. Til de som skal arve jorden, og ta den videre.

Til de som skal bruke ressurser, og lære av forfedres feil. De kan bruke den lærdom du gav dem som et seil. Og håpe for dem de unngår våre feil.

Satirepos

24/8 2019

I min indre sirkel

I sentrum av livet, i sentrum av følelseslivet. Her er plassen som tryggheten skal leve. I min innerste sirkel skal det være godt å leve, uten at tvilen og missmotet er tilstede. Her inne i min sikre sone, hvor jeg lever mitt liv med barn og kone.Her inne hvor jeg selv regjerer fra min egen trone.

Her i min tronsal, skal mitt sinn være åpent. Upåvirket av ytre sinnsstemninger og påtrykk. Her inne kan jeg åpne mitt aller aller innerste dypeste svarteste tankesett. Uten å bli fordømt, her hvor det er jeg som bestemmer. Fra toppen av min trone i mitt konge dømme. Hvor det er jeg som har makt over meg.

Uten påvirkning av all verdens reklamemakt. Kan jeg puste ut og la kjøpepresset fare. Uten at verdens nyheter om krig, konflikter og politisk spill når meg her inne. Kan jeg regjere med fred i sinn. Fordi det er jeg som bestemmer hvem som kommer inn. Kroppspress med tilhørende moter, nei takk her inne er det jeg som roter.

Her i min indre sirkel, er det plass for meg. Slik jeg er, slik jeg vil ha det. Her i min indre sirkel, er mine tanker mine. Slik jeg tenker jeg vil ha det. Her i min indre sirkel, er mine følelser mørke. Ja så er det slik jeg vil ha det. Her i min indre sirkel, er mitt liv verdt å leve. Fordi jeg har det slik jeg vil ha det.

Satirepos

21/8 2019

Morgendugg i edderkoppnett

I solens stråler på denne klare kalde høstmorgen. Du kan se det hvis du vandrer og titter deg rundt, i busk og kratt. I blant løv og kvist.

Der hvor edderkopper trives, der nettene veves.Et kunststykke i seg selv, se deg for så de ikke rives.Dette klebrig kunstverk hvor morgenduggen får feste.

I solens lys der nettet fanger dagen. Brytes lyset opp i alle regnbuens farger. Lyset spiller i duggdråpers glans. Nesten som i en magisk dans.

Dette lille dyrets mesterverk, som kun er ment til å fange føde for den. Fanget nå meg i stedet, i et øyeblikk av beundring, stillhet og ærefryd.

Satirepos

19/8 2019

Tankespinn

Inne i din hjerne der tanken spinner. Inne i din hjerne der fornuften skal vinne. Tanken du tenker, som du tror skal gjøre at du vinner. Tanken tar tiden din fra deg, fra å gjøre det du ville. Det du tenkte da tanken begynte å spinne, det var riktig ille.

Tanken i din hjerne som var der fordi du ville smerten fjerne. Smerten av tanker som du håpet du kunne ta ut av din hjerne. Tankespinn som surrer til følelser du har, følelser som var glemte, noen av dem du trodde du gjemte. Problemet var at du ikke glemte.

Selv om du gjemmer dine tanker i din hjerne. Er ikke det det samme som at de er borte. Følelsen tanken skaper, gjør at du føler du taper. Tvilen og troen om tanken, om at du trodde valget du gjorde var det rette for deg. Tankespinn i mannesinn er nesten som en tur i måneskinn. Månen er blank og fin.

Satirepos

17/8 2019

Sannhet og konsekvens

Av og til må en tenke, konsekvens av en sannhet. Ikke nødvendigvis si akkurat det du tenker. Konsekvensene størrelse er proporsjonal til sannheten den berører.

Satirepos

14/8 201

Konflikt

Det kan starte i det små, det er kanskje slik du føler at du må. Ta opp noen saker som svever i det blå. Gjøre rett eller galt, er det sant slik det ble fortalt. Men i din verden er det ikke slik du vil ha det akkurat nå.

Uenigheten som dirrer i hodet, uenighet om oppdragelse av en pode. Uenighet om hva som er viktig, uenighet om hva som er riktig. Uenighet om ærlighet, eller kanskje en særegenhet. Uenighet om hva som er rett eller galt. Uenighet om hva som ble fortalt.

Konflikter som skapes, konflikter som tapes. Bagateller som brukes, bagateller som legges på vektskåla di. Når skåla tipper, og den som venter svar står og tripper. Lå tunga ligge litt stille, så du ikke sier noe ille som du ikke ville.

På grunn av bagateller. Kan konflikten skapes. Og gode vennskap tapes. Livet kan endres på brøkdelen av et sekund. La aldri dine konflikter stå uløste mot kveld. Det vil gjøre det bedre i mange hjem.

Satirepos

11/8 2019

Et lite strå

Det blåser, du prøver å stå. Noen spør og du prøver å svare å. Sola steiker du tørker inn, å det smerter i stengelen min. Vannet fosser, du må ligge flat. Ikke fordi du er lat.

Et strå som vaier i vind, er ingen selvfølge når stormer slår til. Når tørke rammer, og du ikke har et kammer. Vann som fosser og lager strømmer, men din rot sitter fast så du ikke kan rømme.

Ild er ille for et strå som ligger nede. Ild er håpløst for den som ikke er rede. Der du sitter fast i din rot, og du er helt i villrede.

Alle vi er strå i verdens hage. Alle må vi stå oppreist i vind og kave. Hvis vi tørker må vi vanne kropp og sinn. Flommer det over, slipp fri ditt sinn. Hvis det brenner og ilden luer, tenk og slukk den der den truer.

Satirepos

7/8 2019

En dråpe i lys

En tankefull, men lysegrå morgenstund er det nå. I en liten dråpe fra tidlig morgendugg, da den treffes av lyset fra den første solstråle.

Dette første solstreif inn i denne lille dråpe, gir meg et skue som får meg til å måpe. En eksplosjon av farger fyres av, og treffer mitt øye.

Alle regnbuens farger, vil farge dagen min. En liten ting ett lite under, gjorde jeg fikk sett det, på denne ellers så gråe morningen min.

En gave til meg, fra denne vakre verden. Livet er ment å ta i vare. Og redde denne blå planeten bare.

Satirepos

27/7 2019

Det du glemte?

Du vet det er noe du har glemt, noe sier deg at noe ble satt på vent. Den rare følelsen som prikker i ryggen. Den tanken som kommer, den tvilen som gjør kroppen urolig.

Tilstedeværelse og konsentrasjon til tross. Av og til jager denne rare følelsen oss. Låste du døra, slukket du lyset, lommeboka husket du den.

Vaner tar over, vi er ikke 100 prosent til stedet. Nesten alltid må vi tilbake for å sjekke å se det. Se om vi hadde glemt, eller om vi gjorde det.

Det en ikke har i hodet, går ut over beina. Jeg må bestandig tilbake å sjekke. Selv om jeg er sikker på, at jeg har gjort det. Konsentrasjonen mangler, det er for mye som rangler.

Satirepos 26/7 2019

Sommermorgen

Solen er oppe, på en skyfri himmel. Uvant hvor varmt det er. Åpner opp mitt vindu, slipper morgenbrisen inn, er rene oljen for kropp og sinn.

Spurvene kvitterer bekymringsløst sin melodi. Ei due kurrer i toppen av vårt lærketre. Denne svale brisen bringer sommeren inn. Og gjør starten på dagen ekstra fin.

Satirepos

25/7 2019

Et dikt om meg

Når solen går ned og mørket gjemmer dagen, Og jeg spør meg selv, Hva har du tjent, og til hva har du brukt denne dagen.

Svaret må være ærlig og komme fra magen. Jeg har brukt dagen for meg selv, lik en stille flytende elv. Men dog jeg har skrevet et dikt om meg selv.

En lek med ord ender ikke slik man ofte tror. Et dikt er mer en ord, i hver linje og hvert ord. Er det også noen sannhetens ord, om følelser og liv og tonnevis med tvil.

Uten tro, kommer tvil. Uten sko kan man ikke gå mange mil. Å være en uføre pensjonist, betyr ikke å være uten gnist. Men til tider er det ufattelig trist.

Satirepos

24/7 2019

22 juli 2011

I dag er dagen for ettertanke og samhold. jeg vil minnes de som opplevde dette terrorangrepet ved høyblokka i oslo og på Utøyas sommercamp for AUF. Jeg sender mine tanker til alle ofre og berørte samt deres familier.

satirepos

22/7 2019 

Følelser i storm

Når følelser stormer, kan det være lurt å tie. Vent litt til den legger seg , og da kan man si det. Følelser i kok gir absolutt ingen mening.

Å temme sitt sinne krever masse trening. Hvis du bruker det fornuftig, gir det plutselig mening. La fornuften i det seire og la den råde, bruk det rett , og du kan leve med det.

Tell gjerne til hundre eller hva det enn krever. Tell til tusen om du må. Men du må si det du mener.

Satirepos

20/7 2019

En tale til de små

Til alle disse som er små og som er de som skal overta vår arv, en jord vi har brukt uten tanke for våre neste. Når vi sløste ressurser til vårt eget beste.

Til alle disse små som i denne verden skal gå. Å finne sine mål og nå sine drømmer. Vil jeg si vi levde i den tro at vi visste, at denne kloden var umulig å miste.

I dag har vi svaret på det vi trodde vi visste. Uten jordens ressurser tilstede, som ble brukt i generasjoner til fest og glede. En atmosfære i ubalanse etter utslipp av det meste.

Mennesket har alltid lengtet etter å eie. Når mynter ble preget og handel begynte. I jakten på status som måles i penger, ikke om du har hva du trenger. I denne jakten har jordens ressurser blitt brukt, til helt andre ting en å dyrke sin frukt.

Ressurser er brukt på å samle mer, for å oppnå status. Her vi sitter i våre glasshus. Til alle dere små ikke døm oss så. Vi gjorde vårt beste, for et bedre liv for de neste, og sånn tror jeg det er for de fleste.

Satirepos

19/7 2019

Lyse kloster

Stille og mørke ligger steiner, stablet med tålmodighet og ro. Utført av munker som bodde her, her pleiet de sin tro. De måtte nok alltids gjøre no. For Abbeden var streng og stor.

Hvis du lytter kan du høre de gamle munkers stønn, der de jobber på Abbedens murer helt uten lønn. Historiene er mange, om sjeler som aldri dro, som aldri fant sin ro.

Minner fra oldtiden i 1166 da verden enda var stor, ligger gjemt i disse murer som sirlig ble satt opp. Med nøyaktig arbeid i sitt ansikts sved. De jobbet og messet inni dette kloster ett sted.

Satirepos

19/7 2019

Uro

Du kjenner det gnager, det er urett som plager. Urett begått fordi ting ikke ble forstått. Den leie tanken som svir i magen, gjorde jeg rett.

Usikker i valg usikker i mening, usikker fordi noen fikk deg til å endre mening. Det du trodde var rett, var blitt endret rett og slett.

Å stole på seg selv, ha alt på det rene. Å være sikker i sin sak, å vite at du har rett til å mene. Å ha rett til å mene det du føler er rett for deg.

Uroen svinner sikkerheten vinner. Stol på deg selv, gjør dine valg. Ikke legg ut alle dine tanker for salg. La uroen fare, ta deg selv i vare. Sånn er det bare.

Satirepos

16/7 2019

 

En mann på shopping

Det mest ensomme en mann kan delta i, er shopping med damer i familien det. Du står der som ei støtte, hugget i salt. Det du lurer på er hva som gikk galt.

Hva sa du ja til, hva ble du fortalt. En tur for å kikke ble til flere timer i alt. På toppen av det hele må jeg betale. For alle disse ting jeg ikke kan få dele.

En tur i butikken for å "kikke" på no. Er det samme som å kaste bort en time eller to. En mann på shopping er som en fisk på land. Du kveles sakte av kjøpelysten, Åååå kunne en bare blitt der ute ved kysten.

Satirepos

12/7 2019

Sjalusi

En demon tar over dine tanker, og hjerte begynner å banke. Tolking av blikk blir en konspirasjonstanke. Alt du ser blir spunnet inn i en mistanke.

Din tro forlater deg, sjalusien tar styring. Vondt blir til verre, mistro mot din kjære. Kan ikke tolkes av andre som er nære.

Når alle blir en trussel mot det man har, når du mistror den du har kjær. Når tankene spinner, og ideen slår rot. Du føler deg lurt og han er en idiot.

Sjalusien kan få forhold til å briste. Sjalusien kan rive i ditt hjerte. Sjalusien kan påføre mange smerte. Er den virkelig verdt det.

Forhold som kan briste, selv om man gråter og hikster. Fred i sitt sinn får en først når man stoler på kjæresten sin.

Satirepos

29/6 2019

Lille fugl

 

Hei lille fugl din dag er ny, du kvitterer med glede mot sky og er kry. I ditt rede ligger 4 små, og skriker etter mat. Dette er ingen tid for å være lat.

Hei lille fugl der du nibber og spiser på en mark. Der er du og sanker og finner mat. Her er ikke tid til en prat. 4 små trenger mat.

Hei lille fugl som på kvisten sitter og så lett med stjerten vipper, pass på så du ikke tipper. Vær var, vær en far, vær en som tar vare på det du har.

Satirepos

22/6 2019

I tanker ord og gjerning

 

Tenk deg om før du snakker, spør deg selv om hva du ville si, ord skal fylle tanken, om hva din gjerning skal bli.

Tenk deg om før dine ord blir til handling, kanskje det du sier er innblanding. Ok hvis din mening er å trå på tær. Tenk deg om før du tråkker på en som står deg nær.

Tenk deg om og la tanken synke, kanskje like bra og la tanken flykte. Tenk deg om og la ditt hjerte lytte. Kanskje litt omtenksomhet kan komme til nytte.

Satirepos

17/6 2019

På jakt etter tida

 

Når du henger litt etter og stroppen blir lang, klokka er mange og du ikke finner fram. Da er det vanskelig og tenke en time fram.

Når veien tilbake er lengre en veien fram. Når tida løper fra deg, når du ikke er der du skulle vært nå. Hva skal en gjøre når en ikke kommer frå.

Tida som ligger bak deg er for seint å hente. Tida som er foran deg er der når den kommer. Tida er ferskvare og må nytes i nåtid.

Det som har vært er nå borte, det som kommer vet vi ingenting om. Det er nå, akkurat nå du livet lever. Akkurat nå er tida din.

Satirepos

5/6 2019

Ytring

 

Å si hva man mener, er å ytre sin tro. Å ytre et ønske, er å tro på no. Noen ytrer seg om ting de ikke vil. Andre ytrer sin tvil, om det de ikke fikk til.

Blant tvilere ytres ikke håpefulle ting. Der er de mest opptatt av å gå i ring. I optimistene rekker ytres tirader av håp. De ytrer sine gleder med heia rop.

Satirepos

28/5 2019

Den siste ferd

I dag kom dagen vi alle frykter, døden hentet vår kjære Mor. Ditt hjerte fikk nok og stoppet i tiden. Din hånd har blitt kald, når jeg tar den i min.

På ei båre i kapellet vi tar farvel. Et kyss på din panne, jeg stryker ditt kinn. Det river i hjerte å miste mamman sin.

Din kropp ga opp, og slapp fri din sjel. Smerten er borte, døden har gjort det. Fri fra strev med sliten hånd, med din frelser du har et bånd.

Du hadde din tro i livet du levde. Hvor mye du enn slet og strevde. Nå kan du hvile til evig tid, fra nå og for alltid er sjelen din fri.

Hvil i fred kjære mor.

9/5 2019

Vidar Linstad

SATIREPOS

 

Et samfunn

Homosapiens, menneske rasen, vi bygger våre liv med egne baser. Der vi lever våre liv i mange faser. Vi er gule, vi er brune, vi er hvite å. I sammen dannes samfunn av alle nå.

Jordens befolkning er dobblet på 50 år til 7,53 milliarder mennesker. Jorden er den samme, ressursene er gitt. Stakkars denne klode som prøver å holde tritt.

Tenk på alt vi tar for gitt. Alt vi bruker til dingser og ting, det kommer ikke fra tryllestaven til tingeling. Alt produseres med jordens ressurser. Produksjonen går så det suser.

Å gjenvinne ting fra vårt søppleberg. Er fortsatt bortkastet energi. Kjøp heller mindre og bruk det du har. Alle vi som har mer en vi trenger, kan rett og slett bruke mindre penger.

Vårt forbruk må endres, overfloden vil ta slutt. Er vi rede til å tåle disse kutt. Tallene på linja ved årets slutt, er lite å koke når du trues av sult.

Satirepos

7/5 2019

Dager med gråtoner i

 

Tanken jeg hadde i går kveld, jeg hadde alt på stell. Jeg trodde alt var såre vel. Morgen kom og var lyseblå, dagen var ny, ubrukt og klar.

Hodet denne morgen skilte lag med kroppen, tankene forsvant ned i kaffekoppen. Smerter kvalte lyset, og dagen ble grå.

Piller mot smerte hjelper jo, men fargene blir borte. Det du har igjen er en gråfarget regnværsdag. Nedstemt og trist, men allikevel optimist.

Fargene i dagen går mot grått, timene denne dagen hadde fått, se nå er de snart gått. Lyset svinner dag går mot kveld, enda en dag i livet er på hell.

Satirepos

30/4 2019

En dag i april

Idag er dagen, da jeg kan gjøre det jeg vil. Sitte her i vårsola, lytte til traners yre trompet. Lytte til vårens melodi. Kjenne sola varme på vinterbleik hud.

Lufta er stille, leer ikke et eneste strå. Skyfri himmel vakker asurblå. Kan skimte knopp på syrintopp. Katta ligger på hella og varmer sin kropp.

De nydelige svanene strekker sin hals. Hele jordet er fullt av svanesang. Og traners våryre dans. Som tilskuer sitter jeg her, stille og nyter vårens egen konsert.

Satirepos 17/4 2019

Medmenneske

Å være et medmenneske i denne verden.

Er å støtte dem som er i tunge tider, der de lider.

Å ta børa vekk fra den veike nakken.

Gi litt hjelp opp den tunge bratte bakken.

 

Å være et medmenneske, er å vise empati.

Og å hjelpe mennesker som må settes fri.

Et rop i mengden, presser seg fram.

Ta tak i byrden, gi den et løft.

Skap en verden der det ikke er så røft.

 

Å være et medmenneske, betyr at du må gi.

Bruk ditt livs energi, vis din sympati.

1 time fra hver, ville skape en hær.

Alle kan vi yte vår lille skjerv.

Uten å sitte i betalte verv.

 

Satirepos

11/4 2019

Medmenneske

Kosmos

 

 

I det store endeløse mørke rom.

Som er fylt av stjerneglimmer.

som blinker mot oss fra fjerne galakser.

Lysår unna vår dagelige verden.

 

Det er langt i det fjerne.

Bare tanken kan komme nære.

Det er mye igjen å lære.

Om kosmos, stjerner og det derre.

 

Det mange tror, er at noen der ute bor.

Sjansen for dette kan være stor.

Langt der ute kan det finnes spor.

Av skapninger som godt kan være søster og bror.

 

I dette enorme univers.

søkes og letes det på tvers.

Raketter skytes opp og går til værs.

I søken etter tegn, av planter med liv.

Akkurat nå er det stille, og det er heller ikke ille.

 

Satirepos

9/4 2019

Kosmos

Klimastreik

 

 

Å streike for klima er vel og bra.

Krav om endringer er gode å ha.

Å kreve en endring er lett å gjøre.

Men å etterleve kravene, hvor vil dette føre.

 

Vi har alle retten til å si våre tanker.

Vi har alle en mulighet til å velge.

Tenker alle noen kameler må svelge.

Hvis vi i ærlighetens navn skal velge.

 

Konsekvensen av å sette klima først.

Vil gjøre mang en kropp kald og tørst.

Har du greid deg med lite, nå må du slite.

Det er noen ting du må vite.

 

Å endre menneskets stil.

Å endre vårt forbruksmønster.

Å endre måten vi oppfatter velstand.

Å endre våre liv for ett bedre miljø.

 

Dette vil spre seg ett menneske om gangen.

Å endre sitt liv i takt med tiden.

Noen val, kan ikke, gjøres siden.

Å streike for klima er en god idè.

 

Så sant du innfrir alle krav som settes.

Så sant du lever i en klimanøytral sone.

Så sant du har løsninger som er til klimaets gode.

Så sant du har tanker om klima i ditt hode.

 

Satirepos 

22/3 2019

Helt Uten Mening

På gulvet ligger kropper, farget av sitt eget blod.

Hensynsløs, meningsløs terror.

Fordi noen tror, de har retten til å dømme sin bror.

Og derfor mener de kan drepes fordi, de tror.

 

I denne tåpelige idiotiske verden.

Hvem er de, som tror de har denne retten.

50 døde for utløp av galskap.

Drept av en som er født inn i verden med slik dårskap.

 

Helt uten mening, helt uten anger.

Helt uten tvil, kun med tro på seg selv.

Helt uten menneskelig fornuft.

Helt uten egen dømmekraft.

 

Ingen justis kan redde de døde.

Ingen dommer kan gi dem fred.

Ingen av de døde kan hentes tilbake.

Tragedien er stor.

For de som i New Zealand bor.

 

Satirepos 18/3 2019