"Satirepos"

Hei og velkommen til min blogg.

Her vil jeg legge ut først og fremst mine egne dikt. Hvis du vil høre meg lese noen av diktene mine eller andres. Så må du gå på MER og velge siden "YOUTUBE JEG LESER". Dikt fra 2019 har jeg flyttet til arkiv siden. for og finne dem trykk på MER og velg "ARKIV" . 

God lesing
Mvh
Vidar Linstad
"Satirepos"
vidar.linstad@satirepos.com

Siste innlegg

Takk til alle som har fulgt meg

Hei til Alle som har fulgt meg i denne bloggen.
Jeg har bestemt meg for og legge ned denne bloggen.
Og det skjer ca 30 mai, men det er ikke det samme som at jeg forsvinner fra nettet.
Jeg er fremdeles på Facebook , Instagram, og Youtube for de av dere som,
ønsker og fortsette og følge meg.

Tusen takk 

MVH

Vidar Linstad
"Satirepos"

Politikk og valgflesk

"Nok en gang er vi inne i et valgår og dette diktet fra forrige valg i 2019
Står seg like godt."

Som et jordras i vårflom, spres skitten ut i alle kriker og kroker.
Det flommer inn fra hver eneste bølge.
Uansett, hvilket parti en velger og følge.

Flommen av påstander, både med og uten meining i.
Strømmer på fra sosiale medier.
Fra TV og radio øses det på med valg, debatter og krangel.

Mange viser politisk mot, uten at dette gir meg fot.
Nok en gang loves lettelser i ditt, tilskudd for datt.
Valgflesket er godt også i år.

Det er som å steike svenskeflesk, det freser i panna.
Og når det er ferdig ligger det noen svarte slintrer igjen.
Uten innhold og uten smak.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Blåtoner

 

Alle har vi strenger med blåetoner i.
Strenger som vibrerer i dissharmoni.
Når dagen ikke gir bilder med mening i.

Noen er flinke med ord som treffer.
Ord som får harmen til å dirre.
Som får strenger og tanker til å svirre.

Disse ord som treffer, som pil fra ei bue.
Setter seg fast dypt i margen og inne i ditt hode.
De får deg til å føle , som verdiløs på vår klode.

Ikke la deg kue av ord fra de som vil deg true.
Blåtoners klang, surrer i hodet som starten på en sang.
Refrenget fortsetter mad tonen av livets gang.
Fortsett å nynn på din egen kampsang.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Rett og Slett

Å ha denne retten, til å tro hva du vil.
Å ha denne retten, til å kunne si hva du vil.
Å ha denne retten, til å kunne leve i frihet.
Å ha denne retten, til å si din mening.

Vi som bor i et levende demokrati.
Vi som bor i et land, født med retten til å tro hva du vil.
Født i frihet, du kan reise hvor du vil.
Og gifte deg med hvem du vil.

En frihet som vi tar for gitt.
En rettighet mange er villige til å blø for.
En frihet som mange i verden vil gå i døden for-
En selvfølgelighet, for oss som lever her.

Å ha en rett som du fikk når du ble født.
Å være født i demokratiets vugge.
Å være fri i din tanke, fri i din sjel.
Fri til å velge , rett og slett.

Vidar Linstad
"Satirepos"

For tidlig og for seint

Det vil alltid forekomme oppfatninger av tid.
Noen eller noe kommer alltid for seint.
Mange er for tidlig, tidligere en meint.

Hvis du tenker, de venter på meg.
Da er du mest sannsynelig for sein.
Antagelig er du populær og kanskje litt sær.

Er du en halv time for tidlig.
Da er du nesten utidig.
Eller du er litt  for mye ledig.

For seint eller for tidlig.
Akkurat passe er mest trivelig.
Ca et kvarter er angivelig, ganske betimelig.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Langsmed Glomma

Jeg rusler langs elva, vårstor og stri.
På en gammel sti, glir tida forbi.
I susen av elva, høres mektige toner.
Stor og mektig, Glomma er prektig.

Glomma bringer både sorg og glede.
Vårflom og vrede, og et og annet fuglerede.
Mye passerer uten at noen får se det.

En stokk ett tre med greiner på.
En båt en and, en svane med halsen lang.
En og annen på bredden med fiskestang.

Vannet setter fart på kraftverkets turbiner.
Der det forvandles til kilowatt og terrawatt timer.
Vannet nyttes gang på gang, til turbiner og svanesang.

Den flyter der stille, bare drar avsted.
Mektig i fosser, mild der du glir.
På tur ur mot havet utafor sarpefossen et sted.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Til Nedfalls

Det står der og heller mot elva.
Henger litt mot høyre, og henger på pipa.
Gammel forlatt, nå til nedfalls.
En gang bebodd, nå bare beglodd.

Huset på skråningen i elvesvingen.
Livet har vært hardt, mot denne engang så fine bolig.
Rundt det har det grodd helt igjen.
Alt er helt rolig.

Det bare står der og henger på sitt fundament.
Bygget engang, da man ikke sløste med sement.
På en gråværsdag er det bare trist.
Når sola kommer dukker speilbildet opp på elva til sist.

Hva er historien, hva skjedde med de som her bodde.
Livene som her ble levd, ting og tanker som her har svevd.
Tenker de har strevd, for å holde alt i hevd.
Sporene er der. etter de som her engang har levd.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Å ha og eie

Samme hva du eier, ingenting av det deg pleier.
Skapet fullt, livet er likevel hult.
Lykke skapes ikke, av det perfekte smykke.
Uansett hva du har, du er ikke mer en tankegodset du eier.
Du kan dele ting, men elskes ikke mer en du pleier.
Du elskes ikke av tingene du eier.
Tanken du tenker, de gode ordene du skjenker.
Det å ha og eie, kjærlighet,omtanke,medfølelse.
Å ha og eie samvittighet, troskap, uten splittelse.
Å eie din tanke, å kjenne at den er din.
Det største du kan ha og eie.
Er ei hånd du kan holde i og leie.
En sjel du kan føle, som du elsker uten å nøle.

Vidar Linstad
"Satirepos"

I mine hender

Med disse hender, har jeg bygget mitt hjem.
Med mine hender, har jeg fyllt et yrke.
Min hånd er full av rynket, arret hud.
Min hånd har enda styrke.

Mye har passert , gjennom disse såre hender.
I tjeneste for andre, problemløsning i praksis.
Fra ide til produkt, som disse hender har skapt.
Slag har de vunnet, slag har de tapt.

Med mine hender, har jeg livet holdt fast.
Stødig manøvrert, mellom kjærlighet og tap.
Funnet og forlatt, elsket og forhatt.
Imine hender, er det spor etter alt.

Tekster i mitt hode, har mine hender skrevet.
Slik som livet forøvrig, er det sammen vevet.
Tanken har blitt utført av mine hender.
I disse never, synes det at jeg lever.

Vidar LInstad
"Satirepos"

Vi fyller våre hus

Inne i våre kuber, lever vi våre liv.
Blant møbler, klær og ting vi egentlig ikke trenger.
Våre liv fylles av eietrang til ting.
Fulle skap, fulle av skrap.

Vi eier og forbruker, som gjøker i spurverede.
Vi eter og svelger, mye mer en vi trenger.
Vi nyter mer en vi yter, vi flyter med.
Vi endres uten å undres, på hvorfor vi er med.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Ensomhet

Når sinnet føles som det er en ødemark.
Der intet spirer, intet gror.
Som å gå med naken fot i knusktørr jord.

Det smuldres opp, blir til intet.
Bare støv som luften bærer.
Håpet er det som er igjen i din sfære.

Omringet av håp, om at ting skal gro.
Ensomheten er en ørken med ord.
Viljen er den som kan bygge bro.

Vidar Linstad
"Satirepos"

God Morgen til livet

I fargen av en gråblå nattehimmel på vei mot dag.
Jeg våkner og skimter daggryets håp, tar av meg min dyne.
Gnir søvnen vekk fra trette øyne.
Føttene settes på morgenkaldt gulv.

Krøller tærne, strekker meg, smiler litt.
Smiler til dagen som kommer seilende fra øst.
Livets små gåter, er ikke alle løst.
God morgen til livet, det som vi tar for gitt.

Det er ikke sikkert, det er skjørt.
Ikke kan det måles, ikke kan det veies.
Verdien av livet, er hver dag du får.
God morgen til livet, gjør det beste ut av ditt.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Ensomhet

Når sinnet føles som det er ei ødemark.
Der intet spirer,intet gror.
Som å gå med naken fot i knusktørr jord.

Det smuldres opp, blir til intet.
Bare støv som luften bærer.
Håpet er det som er igjen i din sfære.

Omringet av håp, om at ting skal gro.
Ensomheten er en ørken med ord.
Viljen er den som kan bygge bro.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Tenn et lys

På en snøkledd fredfull kirkegård.
En liten flamme brenner ved den kalde stein.
De som her i graven hviler, var en gang familie og heim.

Denne lille hvite flammen, skinner over deres minne.
Sender en tanke som søker ånd og finne.
I halsen sitter klumpen som stenger følelser inne.

Med dette lille lys og dets vakre lille flamme.
Vil jeg hedre deres minne, jeg bærer de med meg.
De glemmes ei så lenge jeg lever.

Tenn et lys for de som du vil minnes.
Tenn et lys for alle de som i livet ditt finnes.
Jeg tente et lys som brenner stille.
Ved siden av denne stein.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Snøkrystall

Ned mot marken snøkrystallene faller.
Stille og høytidelig dekkes jorden til.
Dette hvite lune teppe av snø.
Dekker og verner frossen mark.

Jorden har fått vinterfrakken på.
Hvitt stille og fredelig er det nå.
Ingen spor av liv er å se.
Kun glittrende lys fra snøkrystall.

Det glitrer og blinker i hver lille bit.
Som er laget av is på reisen hit.
Ingen av dem er like, alle er de unike.
Snøkrystall i tusentall, vinter er det i allefall.

Vidar Linstad
"Satirepos"

HYBRID

Hybrid, en blanding av litt av hvert.
Menneske kroppen er ikke lenger bare kjøtt og blod.
Vi har blitt en kryssning av arv og mekanikk.

Skranglete ledd byttes med deler av plast og titan.
Blodårer lappes, stentes og bypasses med kunstig fiber.
Hjertet fikses med deler fra Gris.

Pacemaker i brystet holder hjertet igang.
Deler byttes som på en gammel M.A.N.
Og du verden jeg er glad for de kan.

Hybrid er en blanding av menneske og maskin.
Som menneske enda med egen eksistens.
Som maskin med biologisk motor.

Menneskeskapt rett til selvstendig eksistens.
Kirurger med maskin og mekk, med mekanikkerens trekk.
Et fullverdig liv, selv med kunstige deler innafor.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Skruen

En skrue er en skrue selv med rett spor oppå huet.
Dette rette lille sporet har blitt et sjeldent skue, oppå huet av en skrue.
I dag er det stjerner som gjelder.
Det er festet mellom skruen og trekkeren som gjelder.
Ikke om skruen holder heller.

En skrue kan også være en av de lure.
Da er det plutselig en underlig skrue.
Selv om han har hår på hue under sin lue.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Natten

Når jeg legger mitt trette hode på min pute.
Ligger godt og varmt under dyna.
En dag eldre en jeg var i går.

For kroppen er det hvile.
I hodet er det tid for tanker og tvil.
Ukjente ting gir uroen næring.

Nattens endeløse tette mørke.
Fyller mitt hode med tvilens søken.
Følelsen av å vandre i løs ørkensand.

Der jeg står stille i rennende sand.
Livets mål synes umulig å nå.
Smerten i hjerte er til å ta og føle på.

Søvnen kommer sigende, tar tvil og uro med.
Atter ei natt der uvissheten jages vekk.
Natten slipper en ny dag ut av sin sekk.

Med lyset kommer denne dagens mål.
Hva om, hvis det, hvor kan det gå.
Jeg er heldig, jeg fikk en ny dag nå.

Vidar Linstad
"Satirepos"

 

 

 

Blåræv føre

Dette passer visst i år også.

Varme, kulde og varme, og regn og kulde igjen.
Stålisen er tilbake den.
Det brøytes og saltes hele tida.
Men bilene kjører av ut i lia.

Nordavinden pisker opp snøen som falt i går.
Nå er bilen borte i fonna, på gården vår.
Vinteren har på sin egen måte en sjarme.
Selv om vi måker og blir veldig varme.

Sønnavind er en kjærkommen gjest.
Med mildvær og varme, forsvinner all harme.
Og snøfonna minker til under det halve.
Det dumme med det hele, er at det blir is av det istedet.

Sørvesten bringer vannet, ja fulle spannet.
Hadde jo holdt med litt til blandevannet.
Regn og kuldegrader, blåis og vann.
Blå ræv har vi fått nesten alle mann.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Medmenneske

Å være et medmenneske i denne verden.
Er å støtte dem som er i tunge tider, der de lider.
Å ta børa vekk fra den veike nakken.
Gi litt hjelp opp den tunge bakken.

Å være et medmenneske, er å vise empati.
Og å hjelpe mennesker som må settes fri.
Et rop i mengden, presser seg frem.
Ta tak i byrden, gi den et løft.
Skap en verden der det ikke er så røft.

Å være et medmenneske,betyr at du må gi.
Bruk ditt livs energi, vis din sympati.
1 time fra hver, ville skape en hær.
Alle kan vi yte vår lille skjerv, 
Uten å sitte i betalte værv.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Boplass

På noen kvadratmeter, der i verden du er.
Der du setter skoa under senga du sover i.
Der du samler ditt jordlige gods.
Der du bygger ditt liv, og sprer din viten.

Boplassen er stedet du kaller ditt hjem.
Her kan du herske, være både snill og streng.
Her er det du som bestemmer, over jente og dreng.
Stå ikke der å heng.

Inne i denne ramme, er flokken samlet.
Denne samling av mennesker, er din egen flokk-
Boplassen formes, av livet som leves.
Hjemmet bygges, og i drømme veves.

Samme hvor du bor.
Samme hva du har.
Samme hvem du lever med.
Boplassen er hjemme, et sted med fred.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Barndomshjemmet

Fra diktsamlinga "fra Vugge til Grav som jeg ga ut i 2019"

Det er stille i huset ingen er der mer.
Bak mørke ruter står huset forlatt.
Mor var den siste, nå har hun også dratt.
Huset har blitt et skall av gamle minner.

Minner om tider som smått om sen svinner hen.
Minner om tid i barndommens hjem.
Minner om dem som alle her bodde.
Noen av dem vonde, av savnet for dem som er borte.

Huset på kanten av bekkejuvet står.
Slik har det stått der i over 60 år.
Lyden fra bekken er enda den samme.
Den er på en måte som husets ramme.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Øyet

 

I mitt øye speiler natten sitt mørke.
Der synes sjelens føde å tørke.
Det blanke blå, går i sort det å.

Tanken kan sees i sjelens speil.
Der den rykker i øyets nervetråd.
Uroen over tanken, kan andre også se nå.

Tanken om ideen jeg skapte.
Makten over øyets speil jeg tapte.
Når ideen fikk liv, syntes den i mitt speil.

Øyet er min linse mot verden.
Øyet gir meg kunnskap og kjennskap.
Bildene samles til albumet, mitt liv.

Vidar Linstad
"Satirepos"

FORBRUKER

 

Varehandelens budskap er mange.
Lev mer, kjøp mer, vær mer, føl mer, elsk mer, hat mer.
Bruk mer, kast mer, løp mer, tro mer, vær mer.

Velvære bloggeres budskap er, hva de vil du skal være.
Du må jo være tynn, du må jo være sunn.
Du må jo spise grønt, alt for å være skjønn.

Verdenhandelens budskap helliger målet.
Kjøp mer av det du ikke trenger, legg igjen masse penger.
Fordi det er dette du trenger, og resten tjener mere penger.

Forbrukermakt, vi har ikke tegnet noen kjøpekontrakt.
Forbrukermakt, våre hjerner er da vitterlig inntakt.
Forbrukermakt, vi er herre over egne valg.
Ikke slaver for markedets kjempesalg.

Vidar Linstad
"Satirepos"

NOVEMBER

 

November, nest sist i kalender året.
Kald, klar med isende vind.
Gnistrende krystaller på gress og trær.
Speilblanke bilder av natur i vann.

November, grå alt er vått.
Masse regn mer en godt.
Grå dis helt nedpå bakken.
Høsten er lang, vil ikke slippe taket.

November, egentlig vinter.
Skulle vært snø og kalde netter.
Barnelek, med isete fletter.
I stedet er det gråvær og regn som faller.

November,snart advent livet er liksom litt på vent.
Ønskelista til nissen er alt sendt.
Gaver og ting ankommer med posten.
Blir i påvente av jula i hjemmet gjemt.

November, er en måned det det er lov å være spent.
Hvis naturen er i rette lune, er det utrolig pent.
Bildet av natur i lav sol som trefferkrystall belagte trær.
I vannspeilets stille forventning på frost.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Piller

 

Våre liv styres av kjemiske formler.
Og piller vi gomler om vi trenger eller ei.
Dagen starter i dag som i går.
Pillene ner i magen når.

Den første er for pumpa ikke den for rompa.
Den andre er for blodet som går gjennom pumpa.
Så ei med vitaminer for å holde alt på stell.
Det er sikkert fordi alderen er på hell.

Det er mange som må ha noe og sove på.
De trenger så noe og våkne på.
Så noe å stagge angsten med.
Så de kan komme gjennom dagen med det.

Noen må ha noe for en verkefing.
Som ikke lenger går som en lerkeving.
Andre har skallebank.
Som oftes fått av å drive dank.

De som trenger mere futt,
finnes piller for det å gutt.
Etter tider med futt og du angrer litt.
Finnes piller for endring av resultatet ditt.

Piller for ditt og piller for datt.
Piller styrer livene våre overalt.
Til legene som pusher piller til deg.
Gi dem ei pille hilsen meg.

Vidar Linstad
"Satirepos"

I grålysninga

 

I det svake lyset utenfor, skimtes konturen av den nye dag.
Det er grått bistert og kaldt, i grålysninga forklares alt.
Gradestokken er blå, derfor daler snø det ser jeg nå.

Bildet som vises, er i svart med grå nyanser.
Grytidlig en november dag, med skjerpede sanser:
Jeg enser det vakre, i naturens underfundige seanser.

Følelsen av det du ser, vokser samtidig med lyset.
Håpet er at dagen gir deg styrke, så du med stolthet kan utøve ditt yrke.
At dagen bringer hell, og gir deg din bit av lykke.

Vidar Linstad
"Satirepos" 

United

 

USA, forenede stater, ett folk med mange aner.
Alle sammen står på sin rett, å enes om ny president er ikke lett.
Demokratiets vugge, det var hva jeg trodde.
Mange hadde troen, men presidenten fant  ikke roen.
Fordi han ikke ville tro på noen.

Et system i forfall, et folk som faller.
Selv om de skriker så det i veggene gjaller.
Ingen får sin rett, uten masse dollar og nett.
Mitt håp er at USA igjen blir til ett.

Jeg har en drøm, la oss håpe de kan opp å stå igjen.
Jeg har en drøm, at USA blir vestens fyrtårn igjen.
Jeg har en drøm, kanskje blir USA uncle Sam again.
Drømmer som svever, håpet lever.

Vidar Linstad
"Satirepos"

En tommel med tidemanns blå

Et lite minne, blant noen gamle små så plutselig dagen.
Bildet av en stor, grov og giktbrutt tommel.
En negl som skjærer i stripa med voks.
Det måtte til for å få åpnet boksen.

Oval i formen, laget av papp og forseglet med voks.
Lukta i romet, av snusen i boksen når han tok lokket av.
Den grove tommelen brukes som ei skuffe i snusen.
Boksen som løftes mot ei ventende leppe.

En liten vipp med tommelen, lasset med snus veltet ned bak underleppa.
Prisen fant plassen, bak leppa i bestefars tid.
Ei tid uten fordom, en kunne nyte den i fred.
Nå er det kun et bilde jeg har i mitt minne fra bestefars tid.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Å kjenne sin plass

Alle vil ha sin plass.
Der de vil føle seg tilpass.
Alle som har noe de vil si.
Alle som mener de har noe å gi.

Når du er deg sjøl, og banker på ei dør.
Hvem vil du være , vil du fjærne ditt slør.
Vil du vise hvem du er, i det du gjør.
Uten ditt slør kan du kaste din bør.

Vær ærlig mot deg selv og andre.
Uten ærlighet kan man ikke verden forandre.
Med ærlighet og litt kjærlighet.
Blir verden en bedre plass for alle.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Skogens stillhet

Tåka siver inn mellom knauser og trær.
Stillheten i skogen til å ta og føle på her.
Rotveltede trær lager eventyrlig scene.
Mon tro om det kan være noen troll bak der.

Her kan de bo både nisser og troll.
Tror jammen de synger i både dur og moll.
En høstdag i skogens stille ro.
Fantasien kan fort finne på no.

Gjennom tåka siver stille regn.
Svartspetten skriker og gir et varsel.
Det han roper er et varsel om mere regn.
Fra gammelt av er dette et sikkert tegn.

Tåka ligger over og demper lyder.
Jeg går i stillhet gjennom skogen ro.
Prøver å finne ord for å skrive no.
Ei ugle på kvisten roper sitt uhu.
Og tenker nok hvem er du.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Etterpåklokskapens dag

Merkelige greier med overståtte ting, da med et er det orden i ting.
Alle peker med sin finger, nå får de fine ordene igjen vinger.
Alle de som var så sikre i går, i dag i kanossa gange de går.
mellom dementier, og nye drømmer, legger de på svøm.
I dag vet de alt om hvorfor og hvordan, hvorfor sa de ikke det når de banket på din dør.
Men det er jo slik våre politikere er, å innrømme en feil er det ingen som gjør.
Da er det "la meg heller si det slik" eller " Det er ikke sånn at" og talen er den samme.
Mange er flinke og skal ikke i denne ramme havne.
Men min skepsis er stor, ingen kan fortelle hva jeg kan forvente.
Usikkerheten for mange er enda like stor, til tross for mange store og gode ord.
Hvis lovnader om miljømål skal nåes, må vi skru tiden tilbake ca 100 år.
Og stoppe den industrielle revolusjon som vi i dag nyter godene av.
Lykke til med å skape jobber til alle, og fremdeles beholde lovnaden om bærekraftig utvikling.
Dagen er altså moden for at hesten igjen skal prege landbruket?
For at alle må ta i et tak for å få mat på bordet?
Samtidig som velstands norge skal være det samme.
Ingen skal ha det dårligere en slik det er nå i 2020?

 

Vidar Linstad
"Satirepos"

Missmot

Bryr meg ikke, orker ikke, gidder ikke,
vil ikke,det er ikke noe som frister.
Ingenting som lokker, ingenting som får min verden til å beveges.

Du føler at det butter, i vegger og tak.
Din verden har blitt for liten, etter din smak.
Kanskje er det slik at du tenker, du sitter fast i lenker.

Den sorte dagen, faller inn i mørket.
Missmotet trykker deg ned i gjørma.
Helt til du føler, hvorfor er det at jeg nøler.

Let i deg selv etter den positive tanken.
Går det an, JA visst fanken.
Ditt missmot er ditt eget, du er selv mester over dine egne tanker.

Se på deg selv, du må riste deg løs.
Du er da ikke tjoret fast i et fjøs.
Lær deg selv å mestre din tanke, vær deg selv,
lev ditt liv som du vil.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Menneskets verdi

De lever som kongerog grever.
Deres blikk er smalt og snevert.
De nyter sin rikdom som andre har skapt.
De som har vunnet der andre har tapt.

Hva for en verden er det som er skapt.
Moralen og empatien er i ferd med å gå tapt.
Hva er det for et samfunn vi har skapt.

Verdien av et menneske er hva det er, og ikke hva det eier.
Verdien kan ikke måles i saker og greier.
Men hva dette menneske gjør og sier, 
og av og til er stille og tier.

Bruk din tid, stopp opp og prat med de som går forbi.
Kanskje noen trenger et smil, fordi de sliter i sin tvil.
Ett ord fra deg, ta deg tid si HEI.
Kanskje også en annens dag blir grei.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Takk til høsten

Tåke og lave morgenskyer lager sitt eget forbund.
Der de blandes i denne gråe fuktige massen.
Denne som nå siger over plassen.

Høsten har sine mørke dager.
Lyset fra sommer er borte.
Dagene blir mørke og korte.

I en hektisk høst, mat bringes inn i hus og naust.
Av trauste bondemenn og koner.
Og fiskerens last leveres, fanget i hav og fjord.
Mange sliter og strever for å bo på denne jord.

Mat og ressurser er høstet, full er låve og naust.
Høstfargede blader faller, stille seiler de avsted.
Vi tenner lyset, og samles inne med en indre fred.
Skuldre senkes, og høsten takkes når eplene pakkes ned.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Ambisjon

Jeg ønsker å nå dit mine drømmer vil ha meg.
Oppfylle mine drømmer om berømmelse og heder.
Slik har det gått når status er legt ned.
Hadde ikke nok å fare med,drømmen var ikke nok.
Viljen var tilstedet,men talentet sviktet.
Ambisjon er ikke nok til å skape lykke.
Ambisjon er for lite når motet svikter.
Du må tørre å våge for å bli en dikter.
Uansett hvor høyt du sikter.

Vidar Linstad
"Satirepos"

 

Besøket

Et minne som sitter fra tida mor var på sykehjemmet.

 

Du trodde du var stor og riktig god med ord.
Du trodde det skulle være lett å møte din mor.
Hva skal man si for å komme på glid.
Det er ikke nok og være blid.

Du ser en gammel dame hengende i en stol.
Tiden er kommet for å være god.
Stryker lett hennes hånd vi har et bånd.
Hun våkner med et smil å er det du.

Hun er en Dame på 90 år.
Helsa svikter, alderen tynger.
Hun går ikke lenger rundt og synger.
Er ikke lett når en sitter der og gynger.

Jeg spør om hvordan det går.
Og undres ikke over svaret jeg får.
Hun sier, jeg kommer nok ikke hjem no mer.
Huset vil hun selge og alt vil hun dele.

Oppgjør med livet mens hun er tilstedet.
Vanskelig å svelge, vanskelig å velge.
Hva skal man si i slik en stund.
Mor får en liten blund, og jeg sitter helt stille og taus en stund.

Utslitt av livet, trett av dagen.
Jeg sitter her, med en klump i magen.
Hva kan jeg si som vil berge dagen.
Valget blir enkelt, det sier alt.

JEG ER GLAD I DEG MOR.

Vidar Linstad
"Satirepos"

Følelser i storm

Når følelser stormer, kan det være lurt og tie.
Vent litt til den legger seg, og da kan man si det.
Følelser i kok gir absolutt ingen mening.

Å temme sitt sinne krever masse trening.
Hvis du bruker det fornuftig, gir det plutselig mening.
La fornuften i det seireog la den råde, bruk det rett, og du kan leve med det.

Tell gjerne til hundre eller hva det en krever.
Tell til tusen om du må.
Men du må si det du mener.

 

Vidar Linstad
"Satirepos"