Velkommen til min dikt blogg.

"Satirepos"

Hei og velkommen til min blogg , med satiriske dikt og skildringer av norsk og international politikk.Og ikke minst skråblikk på dagens samfunn. Noe stoff vil helt sikkert også ha ett lokalt særpreg. Skal ikke se bort fra at det kommer til å komme noen andre politiske innlegg også. Jeg velger og kalle meg selv uavhengig hva partipolitikk angår.

Mvh

Vidar Linstad

"Satirepos"

vidar.linstad@satirepos.com

Siste innlegg

Hei alle sammen.

Det har blitt lørdag 28 Mars håper dere alle får en fin dag.

Selv om ting ser mørkt ut , prøv og se framover. Det er alltid et lys i andre enden av den mørke tunellen. Livet er skjørt, men det går videre uansett hvilke prøvelser vi utsettes for.

Satirepos 

Ballast fra fortida

Fortidas minner henger rundt halsen min som en møllestein. Trekker meg ned, presser på for å holde meg nede. Jeg må være klar, alltid være rede. Klar til og forsvare, klar til å lede og være der tilstede.

Fortida kan være en tung ballast, jeg må passe på, ikke sette meg fast. Tenk om jeg må bære hele dette livet med overlast. Tankegods har stor egenvekt. En liten tanke, kan flytte balansen i livet mitt.

Ballasten fra fortida er noe jeg alltid har med meg. Livet jeg lever, med tankene jeg strever. I en verden av følelser, opplever jeg prøvelser. Livet i seg selv består av mange øvelser.

Satirepos

28/4 2020

Vanlige folk

Ikke er de bare grå, de er av de småe å. Nederst på stigen, gjør ikke mye ut av seg. Avspist med smuler, som faller fra de rikes bord. Kjemper for et liv, de brukes for å bygge kapital.

En kapital de aldri kan nyte godene av. Et hav av forskjell og fornedrelse. Uansett vil aldri endene møtes. Jeg tror det blir bestemt når vi fødes.

Født inn i små kår, preget av alt på den veien du går. Motgangen har gjort deg sterk og stor. Kjempet for retten, for mat på ditt bord. Lært til å stole på disse store ord.

Jeg kjenner at det er penger som har makta. Det er kapitalen, som har snakka. Alt du har prøvd, alt du har satsa. Enden på det hele er å bli nedprioritert og ofra.

Satirepos

26/4 2020

Ekspert på si

Ekspert på si Journalist, professor eller guru. Veit han noe mer en deg, trur du. Eksperter på si, med mange meldinger på gli.

Utrolig er det, hvor mange det er som har meininger å gi. Mange som har veldig mye de må si. Ingen vet men alle tror, Jeg tror de fleste er ute og ror.

Mange med doktorgrader i etterpåklokskap. Forteller om alt som skulle vært gjort. Hvor var de, når hendelsen stod ved vår port.

Ingen i verden kjenner dagen før sola går ned. Ikke påstå, slik på måfå bare for å få poeng. La de som er valgt til å lede, få gjøre jobben uten all verdens vrede.

Satirepos

19/3 2020

Fra Vugge til Grav er nå til salgs også som E-bok benytt linken under.

PS. Du må kopiere den og lime den inn i nettleseren din

https://ebok.no/ebok/fra-vugge-til-grav_vidar-linstad/

Jeg har fremdeles innbundene bøker for salg, benytt skjema ved siden av bildet for bestilling. Mvh Satirepos

Navn*
E-postadresse*
Emne
Melding

KORONA

Ikke ta på ikke røre, nå er det viktig for alle å høre. Vask dine hender og host inne i armen. Hold deg helst hjemme, sitt inne i varmen.

Korona holder sitt klamme grep over verden. Et knøttlite virus tvinger oss ned. Med såpe og vann vi kjemper oss fram.

Antibac i lomma, ta aldri noen i hånda. Hils pent med foten det er den nye moten. Hvis vi vil så får vi det til.

Bare tenk deg om, hva hvis jeg gjør som. Alle de andre ikke være ute og vandre. Hvis vi alle passer på og støtter hverandre.

Kanskje kan vi vinne, gi Korona en knekk. Vi kan slutte og gjemme oss, og igjen være sammen. Verden er vårt felles eie, vi må den sammen pleie. Ingen av oss, har verden som sitt særeie.

 

Satirepos                                                                                                                                       18/3 2020

Kommunal politikk

Merkelige greier, politikk tar sine egne veier. Sparetiltak, selvfølgelig bare skole og eldre det gjelder.Der det er store penger og spare, se der er ingen fare.

Der sitter de trygt, jeg synes det hele er stygt. Deres sparing i kommunen skaper utrygghet og frykt. De ser ikke skogen for bare trær, muligheten for innsparing er dem veldig nær.

Hva er vi tjent med, hva vil vi ha? Tjenester vi trenger eller bare seminar og tåkeprat. De sitter selv på nøkkelen, men det er jo ikke toppene som teller. Det er bare barn og eldre som koster penger.

Satirepos

29/2 2020

REKLAME MAKT

Det prikker og svir i panna, jeg er piss forbanna. Makan til vrøvl, en kan da skjegge seg med høvel. Reklamens makt, er en sammensverget pakt.

Press for å kjøpe, nå må du løpe. Tilbudet varer, du har ingenting å tape. Gjør som du vil, men jeg er møkka lei.

De forteller deg hele tida hva du må gjøre. Hva du må eie, hva du må pleie. Og din tanke vil de eie.

Men tanken den er min, og jeg synes den er fin. I mitt hode, er mine tanker fri. I min verden her bestemmer jeg, og takk for meg.

Satirepos

28/2 2020

Veien

Alle vil ha veien de enkelt kan bruke hjem. Men bare hvis den ikke går i nærheten av dem. Alle vil ha, ingen vil gi for at trafikken skal gli.

Veier imellom, for transport av folk og varer. Bredbånd og fiber i bakken, her kan du ikke sende pakken. Politiske løsninger kan kysse meg i nakken.

Alle vil ha framskritt, også MDG. Uten varetransport, hvordan vil de løse det? Ingen verdi kan skapes av bredbånd og fiber. Men en kan bestille varer, til alle døgnets tider.

Utrygghet for liv og struktur, politiske løsninger på utur. Kunnskap er makt, hvorfor ikke gjøre det til en kur. Slik at alle disse politiske valgene snur.

Satirepos

26/2 2020

Årstid i forvirring

To snøfall og alt ble hvitt, det ble vinter helt naturlig gitt. Snøen i januar ble til vann, alt ble en diger søledam. Søle og is, kong vinter mistet sin pris.

Forstyrret i planen, om at det enda en stund skulle vært vinter i hagen. Ytterst på kvisten, en iskald knopp som nesten brister. Mens sydlige vinder og regn i februar, gjør at syrinen står og rister.

Du unge lille grønne spire, det er egentlig din tid for å hvile. Planen var, du i april skulle smile. Du har våknet for tidlig og begynt å spire.

Grønt gras på plenen i Januar, denna vinteren ble rar. En vinter har blitt forvirret, når det er vår i februar. Naturens kraft går sin egen vei, forvirret av årstid eller ei.

Satirepos

22/2 2020

Grensen

På grensa av det forsvarlige, nå om dagen er det det helt vanlige. Vi farter over grensa til søta bror, og også noen andre som der bor. Vi handler mat og snus, vi lever i sus og dus. Overflodshornet fyller skuffer og skap fulle av mat.

Mens det rundt om i verden fylles med hat. Krig, vold og fordervelse legger land i ruiner. Fornedrelse, tortur og drap. Verden er på vei mot det endelige tap.

Respekten for livet i seg selv er borte. Krigens uhyrlige toner har gjort det. Grensen er nådd, ondskapens frø er sådd.

Satirepos

21/2 2020

Vind, sol og politikk

Vannet renner i strie strømmer, turbiner produserer elektrisk kraft. Mye mer enn hva vi behøver, herre jemini hvordan er det vi sløver. Hva om vi produserer bare det vi behøver. Kanskje vi kan la være å bygge, alle disse luftslott. Som driftes på politisk kapital.

Alle disse fantastiske løsninger, for å få plass i løvenes sal. Bærekraft har blitt et ord i politikkens bilde. Du verden, de tror de er så gilde. En skal ikke bære mer en det en må. Bærekraftig politikk er for de få. Nettopp nå betyr bærekraft at noen prøver å spå. Hvilken verden vi de neste hundre år vil få.

På maktens tinde, der disse bautane ønsker å stå. Konsekvensen av at de det norske folk vil flå. For at de sin ultimate plass skal nå. Hvorfor er det slik, at vi alle skal tåle denne urett de begår. Hva gjør de med jorda vår?

Satirepos

21/2 2020

KRAFTEN

Kjenner du at livet klemmer, holder deg fast og gjemmer. Føler du deg fanget, i kropp sjel eller sinn. Synes du det er vansklig og finne veien frem.?

Kraften vi alle eier, er kraften av livet. I livet våre egne veier vi finner, blant opplevelser og minner. Slipp dem løs, ta dem frem å for all del ikke glem.

Lufta vi puster inn, er stoffet vi går på. Det som driver vår motor, opp framover og hjem. Husk å puste med magen igjen kjære venn.!

Viljen er vår egen, og viser oss vegen. Vegen du stikker, går til ditt mål. Valget er ditt eget, som livet du har levd.

Satirepos

13/2 2020

Samfunn og ansvar

I et samfunn uten likeverd og toleranse, uten forståelse og empati. Hvor alle må være rikest og ha det meste, helst mye mer en de fleste. Perfekt i hjem og familie, karriere i jobb og på reise. Polerte forhold i alt med alle, glansbildet utad og alt det derre.

Vi er alle brikker i samfunnets maskineri, av og til må vi sette av litt tid. Tid for å snakke, tid for å lytte. Sammen med andre gjøre samfunns nytte. Ingen blir lykkelige av nyskurte tak, eller ren dyrket økologisk mat.

Til spott og spe blir vi holdt for narr. Reklamen sier at vi alle disse varer trenger, du kan kjøpe dem på krita. Vi låner deg penger. Så har du gjelda lenger. Sannheten har mange sider. Å handle ting en ikke trenger. Det kan vi rett og slett ikke gjøre lenger.

Satirepos

11/2 2020

Farvel med orgelbrus og stråleglans

Her sitter jeg bakerst i kapellet, jeg minnes den som har gått bort. Organisten spiller, lange triste toner. Sårt og trist, leit og vondt, følelser som gnager. Det er tankene som jager.

Orgelbruset fyller meg med vemodighet. Livets faser, noen kommer andre drar, Noen får barn, andre mister far. Tristheten er tung og stor.

Med salmesang og orgelbrus tar vi farvel. Jeg tenker, livet du hadde var bra allikevel. Vi fikk da laget noe vi kan minnes om. Det var alltid glede når vi sammen kom.

Jeg titter opp mot de store lysekroner som i taket henger. Det glimrer og skinner, det er som en stråleglans. Eller kanskje lysene viser englers dans. Farvel kjære venn, kanskje vi møtes igjen.

Satirepos

6/2 2020

Speilbildet

Jeg står foran speilet med granskende blikk. Sporene har blitt mange, og rynkene lange. Et blekt men fattet ansikt sett med mine øyne. Som titter tilbake fra mitt speil.

Bekymring, glede, smil og tårer. Alt har fått plass i disse furer. Sorg og glede, hat og sinne. Restene av det er sporene i mitt fjes.

Smerte og nytelse, har fjeset i sitt minne. Mitt ansikt speiler et liv, som har etterlatt spor. Spor etter livet, som et preget pergament. Minnene står i hjernebanken, og en så lenge jeg renter får.

Mange spor har sin egen historie. Historier som har gjort skyggene lange og mange. Episoder i livet, som har etterlatt anger og smerte. Ting som var fullt av glede, jeg kan enda se det.

I mitt speil på veggen her, er det dette jeg ser. En gang var jeg ung, nå er jeg gammel og tung. Et trøtt slitent ansikt smiler tilbake. Fortid er fortid, nå tar jeg brillene mine på for inn i fremtiden å gå.

Satirepos

29/1 2020

I Bil

Her i denne setting alene, et lite rom hvor du kan mene helt alene. Inne i denne lille kupe, som med motor farer avsted. Langs humpete veier i norge et sted, nesten så du av setet faller ned.

Du leser i avisen, bevilgninger er lagt på is. Veien som skulle bli, vart det ingenting av. Det smeller i hjula, dempere rister, inne i bilen nesten så jeg tenna mister.

Jeg kjefter og smeller og tenker faen heller. Hva er det dette gjelder,er det ingen hjemme eller. Det skuffer meg stort, hva disse som sitter på tinget får gjort.

Veien ligger her, og alle vet hvor den går. Men hvorfor får den ingen bevilgninger i år? Avgifter betales for alt vi kjøper og alt vi bruker.!

Staten vasser i penger, hvorfor i allverden får vi ikke det vi trenger.? Eier de ikke sunn fornuft de som skal fordele våre penger. Dette tenker jeg her jeg i bilen sitter, i Frankrike ville vestene blitt røde.

Satirepos

26 /1 2020

Min vei

Født til å streve og ha nok med å leve. Det skulle vise seg å bli liten tid til å sveve. Tida har gått med til å overleve.

Den tid jeg har fått, har jeg brukt etter beste evne. I tjeneste for andre, og jeg kan ingen klandre. Jeg valgte selv min vei som jeg ville vandre.

I et samfunns tjeneste, ett lite tannhjul i en stor maskin. I kverna som knuser din tid, og sluker din kraft. På jakt etter skatter, hvis jeg krever kommer svar med latter.

Min tanke er fri, så lenge jeg gjør som staten vil. Mitt valgfrie liv, er fullt av den sterke tvil.

Satirepos

23/1 2020

For seint og for tidlig

Det vil alltid forekomme oppfatninger av tid. Noen eller noe kommer alltid for seint. Mange er for tidlige, tidligere en meint.

Hvis du tenker, de venter på meg. Da er du mest sannsynlig for sein. Antagelig er du populær og kanskje litt sær.

Er du en halv time for tidlig. Da er du nesten utidig, eller du er litt for mye ledig.

For seint eller for tidlig. Akkurat passe er mest trivelig. Ca et kvarter er angivelig, ganske betimelig.

Satirepos

14/1 2020

Livets gåte

Hver av oss er en av mange, selv om hver av oss er kun den ene. Ett individ med egen tanke, ett eksemplar med oppreist gange.

I skaperens syn skulle vi få tyn. Han ville slå oss i bakken med torden og lyn. Skylle oss vekk, fra jorden sin.

Evolusjon eller skapelse, glede eller fortapelse.I ditt ansikts sved, skal du spise ditt brød. I følge noen fordi vi ikke hørte Bare fordi en av de første rørte.

Inteligens må brukes sammen med vett. Troen må tolkes slik vi har sett. Synet vi har er mest sannsynlig rett.

Satirepos

7/1 2020

INNLANDET

I natt ble fusjonen en realitet to fylker ble plutselig ett. Sentraliserings maskinen blir aldri mett. Lengst mot øst og midt på østlandet, hjertet på hamar ble stort i natt. Mektige skoger med ulv er for mange gildt, men de spiser både husdyr og vilt.

På innsida av vannskillet i le for fjella, her er det tørt og stille vinden er sjelden ille. Vi bor litt sånn i bakgården til Viken, nesten hele østlandet ble hans den sniken. I teorien berører det ingen, for navnet skjemmer ingen. Innerst i landet er lik Innlandet der bor stebroren til Viken.

En slags utkant, langt innafor det hippe og urban midt i Hans Børli sitt rike. Jord og skog, forvaltning av ressurser, verdier skapes der de mørke skoger suser. Utmark og vann i bøtter og spann, fiske og fangst uten spor av angst. Allsidigheten er stor for alle som nå i Innlandet bor.

Mer en politikk med snarlig replikk, mer å miste en følelse enn det er en prøvelse. Stolthet over hvor du kommer fra, nedarvet i generasjoner. Historien om Hedmark og Oppland er ferdig skrevet. Grensegjerdet mellom disse to er nå revet.

Hva blir nå den rette og feile sida ta Mjøsa, er det lengre så viktig å væra Brumundøl Som en er sjøl. Det er tross alt bedre å væra innlending enn en politiker på tinget uten ei eneste innvending. Velkommen som borger i Innlandsfylket og lykke til.

Satirepos

1/1 2020

En tåre som fyller ditt øye

I en rus av glede, eller full av empati, medfølelser er fine fordi, de gir håp for menneskeheten. Ingen er glemt eller gått forbi. Den felte tåre kan bety så mye rart, glede, sorg,sinne eller hat. For smerte og lengsel, kjærlighet eller tap.

En tåre tar med seg den følelsen du føler, tar den med seg ut og renser ditt sinn. Der den renner ned på ditt kinn, og inn i munnviken din. Den salte smaken av fortvilelse eller hat. En oppgitt følelse lettet fra hjerte, og fjernet din smerte.

Innestengte tårer er som en vulkan, det indre presser på det vet du nå. Det å åpne opp for sine følelser for å lette på trykket. La øyet bli blankt når halsen blir trang. La hjerte få snakke, si hva du føler, du kommer ikke videre om du nøler.

Den tåren du felte, i det øyeblikk du sa det du mente. Tok sinne dit med som denne meningen stengte. Denne opplevelsen, var det som utløste det fortrengte. Tåren som fyller ditt øye nå, er blank og ny fylt av glede.

Satirepos

16/10 2019

HEI

Hei, et lite unnselig ord i vårt språk . Et uttrykk, en hilsen, en annerkjennelse. Jeg ser deg, med deg vil jeg snakke.

Hei, en hilsen mellom venner. Eller andre mennesker du kjenner. En åpen innvitasjon til utveksling av ord. En samtale rundt et bord.

Hei i det stille, har du det ille? Er ikke ting slik du ville? Har de ikke vært snille?

Hei, med harde øyne og sammenbitte tenner. Sinte harde ord over leppene renner. Med trykk på H,en kan en miste venner.

Hei, dette lille men mektige ord. En start for alle uansett hvor de bor. Alle kan bidra til vennskap ombord.

Hei, et ord til alle som møter ditt blikk. Ofte går de motsatt av veien du gikk. Uansett har man tid til et hei og et nikk.

Hei, kan snu dagen fra vond til god denne morgenstund. Hei, du sier det på et sekund, alt du trenger er å åpne din munn.

HEI OG GOD MORGEN TIL DERE ALLE DER UTE!!!

Satirepos

16/12 2019

Fantasiens spill

Tenke seg til å være snill, rund og gild. Og ha verdens beste helse endatil. Og spise alt man vil, å nyte tida og gleden fordi en er til.

Nyte og høste av all verdens frukter, Smake og lukte, og tørsten slukke. La barn være barn og slippe dem å tukte.

Sove i min seng uten ei klokke til å vekke. Så lenge jeg vil, jeg har ikke noe jeg må rekke. Dagen er min og gjelda er vekk.

Satirepos

12/12 2019

I din skygge

Ser du deg selv, ditt omriss av ditt bilde. Det er som om du er bare det halve av deg selv. En følelse som glipper, der du går og tripper. Synes synd på deg selv, der du går og sipper.

Ser du ditt liv som vandrer i din skygge. Det mørke dype, stille og stygge. Vokser det fram en uhygge av å se, Skyggen din som farer avsted.

Er du trygg på det som foregår bak din rygg. Blir sporene du setter slettet, føler du deg brydd. Livet du lever, er du sikker på at det er levd. Sammenføyet av minnene i nettet du har vevd.

Lev ditt liv ikke la deg av blitzen blende. Ikke la skyggen av deg mot deg vende. Skyggen er stolt og speiler ditt liv. La skyggen hvile, slutt å tvile. Å leve er det du ville.

Satirepos

5/12 2019

Tristhet

En følelse som gnager i hodet, i dag er det ingenting av det gode. Det kjennes i kroppen, som en stein i magen, noe må gjøres for å redde dagen.

En tanke som spinner, ingenting går på skinner. I et hode som er fullt av gamle såre minner. Og det er de som klinger. I dag er det tårene som vinner.

Du må helt ned i kjelleren og hente, det motet og viljen som du glemte. Svarte tanker og tristhet i mente. Stå fram og stå rak, det er meininga bak.

Håpet er der, det står der og venter. På at motet møter tvilen, at du kjemper tilbake. Du styrer selv din tanke. Det er du som veien må vanke.

Føler du deg fortapt, du er ikke lenger alene. Motet og viljen er nå ved din side. Du trenger ikke gå her alene og tvile. Åpne tanken og få deg litt hvile.

Satirepos

27/11 2019

Takk til høsten

Tåke og lave morgen skyer lager sitt eget forbund. Der de blandes i denne gråe fuktige tåke massen. Denne som nå siger over plassen.

Høsten har sine mørke dager, Lyset fra sommer er borte. Dagene blir mørke og korte.

I en hektisk høst, mat bringes inn i hus og naust. Av trauste bondemenn og koner. Og fiskerens last leveres, fanget i hav og fjord. Mange sliter og strever for å bo på denne jord.

Mat og ressurser er høstet, full er låve og naust. Høstfargede blader faller, stille seiler de avsted. Vi tenner lyset, og samles inne med en indre fred. Skuldre senkes, og høsten takkes når eplene pakkes ned.

Satirepos 20/11 2019

I grålysinga

I det svake lyset utenfor, skimtes konturen av den nye dag. Det er grått bistert og kaldt, i grålysinga forklares alt. Gradestokken er blå, derfor daler snø det ser jeg nå.

Bildet som vises, er i svart hvitt med grå nyanser. Grytidlig en november dag, med skjerpede sanser. Jeg enser det vakre, i naturens underfundige seanser.

Følelsen av det du ser, vokser samtidig med lyset. Håpet er at dagen gir deg styrke, så du med stolthet kan utøve ditt yrke. At dagen bringer hell, og gir deg din bit av lykke.

Satirepos

17/11 2019

En tommel med tidemanns blå

 

Et lite minne, blant noen gamle små så plutselig dagen. Bildet av en stor, grov og giktbrutt tommel. En negel som skjærer i stripa med voksen. Det måtte til for å få åpnet boksen.

Oval i formen, laget av papp og forseglet med voks. Lukta i rommet, av snusen i boksen når han tok lokket av. Den grove tomlen brukes som ei skuffe i snusen. Boksen som løftes mot ei ventende snus leppe.

En liten vipp med tomlen, lasset med snus veltet ned bak underleppa. Prisen fant plassen, bak leppa i bestefars tid. En tid uten fordom, en kunne nyte den i fred. Nå er det kun et bilde jeg har i mitt minne, fra bestefars tid.

Satirepos

13/11 2019

I flammen

Å sitte der stille, bare sitte å se. Dypt inn i flammen, på søken etter fred. Lyset av flammen bærer tankene avsted.

Å sitte der alene, og la tanken vandre. Og i samme stund tenke på andre. Andre du har kjent, til dem nå en tanke er sendt.

Å være i tanken, som blafrer med lyset. Og være i ett med seg selv, på søken etter glede. Greier du det, er du moden nok til å se det.

Å finne deg selv, og finne fred i sinnet. Med fred i sinnet, kan du glede deg over minnet. Den siste rest, du måtte ha av sinne. La det inn i flammen forsvinne.

Satirepos

9/11 2019

Vargskog

Tider kommer og tider går, og det ser ut til at vargestammen består. De yngler i øst, de yngler i sør. Det gjør de uansett om de bør.

Ulven kan ikke lese om alt som står. Den kan ikke vite hvor grensa går. Ulvesone her og ulvesone der. Ingen må komme og fortelle oss at det er her.

Frykten er stor der de setter spor, helt inn til låven på dyrka jord. Hvem har rett, og hva er riktig, at politikere enes det er viktig.

Rovdyr har fått sitt eget styre, og de er både kostbare og dyre. Med ulv både i og utenfor sona, er det greit og holde seg inne i lag med kona.

Satirepos

8/11 2019

Lille skogmus

Kjære lille mus, hvorfor skal du inn i mitt hus. Du skal være ute, ikke titte ut av min rute. Lille kjære musemor, ta barna med deg hjem. Jeg viser deg gjerne veien frem, for alle fem.

Bedre å være ute, en på kattens snute. Jeg så ditt spor, du hadde tygget av ei snor. Oppe på loftet, hadde du spist av ei kofte. Neste gang du kommer, er fella klar.

Du er liten og smal, du er søt og rar. Men kjære lille mus, jeg tror det er best du drar. For jeg vil passe på alt hva jeg har. Med feller, og ting jeg har.

Hvis du vil tygge på en fleskebit, må du gå et annet sted, og ikke komme hit. Her sitter flesket og lukter godt, om du kan ta den? Ja det kan du godt, men straffen er lei når det smeller i fella.

Satirepos

 1/10 2019

Humlehus

I sommer har humla bodd i trestjerners hus. Lagd på sløyden, ihvertfall nesten. Med vegger og tak, med netting bak. Og vi har ĺatt humla suse.

Denne arten som humla er. Finner ikke lenger trivsel her. Arter forsvinner, dyrket og pleiet mark vinner. Vi gir den hus, så den kan leve i sus og dus.

Vi lagde det gildt, og satte det midt i blomsterenga. Og humla har surra for alle penga. Samtidig som den har bestøvet resten av enga. Mens vi lot humla suse.

Høsten har kommet og humla er borte. Huset står tomt, stille og mørkt. Neste sommer om humla kommer. Er huset åpent, for de som vil. Og vi vil igjen la humla suse.

Satirepos

30/10 2019

Den første snøen

Den bitende kalde trekken fra nord, hadde med seg litt snø, som ble strødd på vår jord. Et tynt hvitt dekke, høsten går mot vinter. Det er mye vi må rekke. Høste inn og sjekke. Pakke ned og dekke.

Når de hvite fjonlette snøfnugg daler, Og alle trekkfugler flyr avsted, mot sydens varme land. Fylt av stekende sol og ørkensand. Det siste løv faller i høstens vind, og kong vinter vinner igjen.

Tida har kommet for kjetting og pigg, med dette på bilen er det digg. I veien ligger is, under jakka har du fleece. Vinteren er tilbake med snødekte veier fulle av is. Vintertåke og iskald dis.

Inne knitrer det i ovnen, varmen sprer seg i lune rom. Vinter er tid for inne kos, med lys som sprer seg i alle kroker. Utenfor blåser den kalde nordavind, Her inne fyrer jeg i ovnen, jeg legger på en pinne til så. Vinteren får vare så lenge den vil.!!

Satirepos

30/10 2019

Klarsyn eller framsyn

Om du lukker dine øyne og lar tanken din styre. Om du tenker fremover kan du se ditt bilde? Hvis du ser ditt mål eller hører andres gnål. Da har du framsynet i deg.

Klarsynets styrke, måtte være gull i et yrke. Sikkerhet for en som skal tolke de syke. For en dikter og se hvilke linjer en må stryke. Hva skulle en bruke, 500 eller tusen hver uke.

Tenk om en kunne, se det som skal hende. Hvordan skulle en da, det andre kinnet vende. Hva om du visste, om alt det triste. Tenk hvis du visste hva du ville miste.

Satirepos

30/10 2019

Frostrim

Busker, kvister, trær og strå. Nå står de der fulle av rim og iskrystaller på. Høsten er her med sine kalde klare netter.

Smågnagere samler sin vintermat i ganger og hull. Maten de må sanke, er verd sin vekt i gull. Høsten er strevsom, ikke tid til tull.

Det skinner i sporet der en hare har hoppa, frosset er hans spor, på vei dit han bor. Under rota på ei gran, der er han hjemme.

Det knaker der jeg går over frossen jord, og vinden rister kvisten. Som fyller kragen på vesten, nakken og resten. Med iskaldt frostrimdryss, jeg fryser nesten.

Skogen har fått slør av hvitt, i øyet speiles dette blikk. Og omdannes til en følelse i samme stund. Naturens bilder gir meg en liten drøm denne aftenstund.

Satirepos

23/10 2019

Vingle

Å vingle betyr at du ikke går rett, du er en vinglefant. Ubestemmelig i din framferd, utrolig rett fram og verdensvant. Ubestemmelig i sak, en kranglefant.

Å si nei og mene ja, hva slags vei er det. Å mene noe mens du sier noe annet. Mener du at det er dannet. Når du gir med venstre og tar med høyre.

Når du sier du vil fram mens du går tilbake. Framskritt er bra, men mot må til for å bøye din nakke. Hvis ikke vil alt gå på skakke.

Satirepos

21/10 2019

Tannlegebesøk

En liten karamell ble en kjempesmell. Denne søte lille klumpen, var ordentlig lumpen. Verk i tanna, og jeg ble forbanna.Dette avgjorde saken.

En telefon til den som hjelpe kan. Gaute er flink, dette kan han.Tiden er her, timen har kommet. Trykket og spenninga stiger i rommet.

Mine hender er klamme, jeg kjenner hjerte hamre. Hva blir det til i dag? Oppmøte i god tid kvart over ti det skarpe hvinet av borr som går. En skriker au, og skitt au.

Så er det over, overleppa sover. Men tanna er ute nå ligger'n i lommen. Jeg har vondt i gommen, men smerten er vondeste i pengepungen.

Satirepos

18/10 2019

En tåre som fyller ditt øye

I en rus av glede, eller full av empati, medfølelser er fine fordi, de gir håp for menneskeheten. Ingen er glemt eller gått forbi. Den felte tåre kan bety så mye rart, glede, sorg,sinne eller hat. For smerte og lengsel, kjærlighet eller tap.

En tåre tar med seg den følelsen du føler, tar den med seg ut og renser ditt sinn. Der den renner ned på ditt kinn, og inn i munnviken din. Den salte smaken av fortvilelse eller hat. En oppgitt følelse lettet fra hjerte, og fjernet din smerte.

Innestengte tårer er som en vulkan, det indre presser på det vet du nå. Det å åpne opp for sine følelser for å lette på trykket. La øyet bli blankt når halsen blir trang. La hjerte få snakke, si hva du føler, du kommer ikke videre om du nøler.

Den tåren du felte, i det øyeblikk du sa det du mente. Tok sinne dit med som denne meningen stengte. Denne opplevelsen, var det som utløste det fortrengte. Tåren som fyller ditt øye nå, er blank og ny fylt av glede.

Satirepos

16/10 2019

Tømmerhogger

To trette hender, huden er grov og ru. Tæret av regnet og vinden. I slit for å tjene til sitt daglige brød. Med øks og svans hogg de uten stans.

Tømmeret fra skogen, eller med hesten foran plogen. Mange skritt for litt mat på bordet. Plagg på kroppen og lue på hodet. Ingen enkel sak og leve på vår klode.

Nå er de trette, av arbeid er de mette. Utslitt av slitet, utbyttet var lite. Skogen tok deres ungdom, de ofret sin helse for konge og fut. Ved enden av veien, venter ingen salutt.

Resten av livet regnes han kun som balast. I et nedslitt rom på et sykehjem bor han fast. En plass der han føler at han ligger til last. I et samfunn han tjente, har han ikke lenger noen kjente.

Satirepos

14/10 2019

Ullared

Det ståker det bråker, 20 min før åpning, høres ut som en flokk med måker. Det er horden av kunder som til Gekås kommer. Handlekurver og folk over bakketoppen flommer.

Du prøver å bremse for å svinge mot venstre. Det er umulig å gå sin egen vei. Her må en følge på, den veien alle går. Inn mot den brede handlegate, inn i Gekås sin store hule.

Inne i dette store rom, kom igjen kom. Her er nok til alle, handle, handle, handle. Mer en du kan bære, havner i kurv nr 13111. Når skal vi lære, det er jo hjul på, vi trenger ikke å bære.

Etter noen timer i kaos, i kassakø det ender. I kasse 84 det piper og plinger, vi har handla så det svinger. Mye mer en vi noen gang trenger, er med hjem når Gekås stenger. Og vi ikke er like rike lenger.

Satirepos

8 /10 2019

Høst

I går lå rimfrost over mark og eng, som et tynt lag av silke over seng. Rødgule blader satt fast, i små dammer dekket av is. Høstens sikre tegn på at en sommer snart er over.

I går så vi flokker av fugler fly sammen, i V formasjon i lufta. Et tydelig tegn på, at snart er de fordufta. Høstens sikre tegn på at en sommer snart er over.

I går ble dagen varm og fin, med sola kom atter varmen. Rimfrost og is forsvant, løvet fløt igjen fritt i dammen. Høstens sikre tegn på at en sommer snart er over.

I dag blåser vinden kaldt fra nord, varmt drikke står på mitt bord. Inne i ly, ikke noe utetid, fyre i ovnen og være litt inne tid. Høstens dom kommer, en sommer er over.

Satirepos

2/10 2019

Solspill i høstskog

På denne grytidlige kalde høstmorgen. Det er kuldegrader i lufta, rimfrost på bakken. Den klare kalde lufta kiler mellom lua og nakken.

På min yndlingsplass i ei li midt i skogen. Sitter jeg helt stille, venter på dagen. I sørøst setter solen sin røde farge på himmlen.

Akkurat her, akkurat nå i dette øyeblikk. I det sola står opp, og en tiur kommer til syne i en busketopp. I det jeg tar en slurk fra min kaffekopp.

Tiuren har sitt morgenspill, og slipper solen til. Solspill og tiur knepp, ro i sjela indre fred. Å kjenne varmen fra sola, jage kulden og rimet vekk.

Vel vitende om, at jeg er en del av naturen. Heldig er jeg som kunne ta denne turen. Å kunne sitte her og nyte denne magiske stunden.

Satirepos

1/10 2019

Bølgen av eldre

Tenke seg til hva vi har blitt, en bølge så stor. En tsunami av eldre, som i norge plutselig bor. Denne statistikken har ligget lenge, uten politikeres ord.

Alle har vi jobbet og betalt vår skatt med penger. Det gjør vi enda, selv om vi ikke jobber lenger. Pengene vi betalte i trygdeavgift, av hver eneste tjente krone.

Ekstra skatt er kroner i kassa, hvem er det som disse har passa? Siden kassa ikke vill holde tett, og denne kassa som stadig er lekk. Samme hvem som styrer, men penga er vekk.

Å bli gammel i Norge er et sjansespill, ikke sikkert du får det som du vil. Ingen garanti om en verdig ende, i trygge omgivelser med flittige og gode hender. Mange av oss kommer til å gå denne veien alene, ingen vet hvor veien ender.

Satirepos

28/9 2019

I går I dag I morgen

Forundret over gårsdagen, som nå er et minne. I dag må jeg tanken fra i går finne. Slik at jeg i morgen kan vite, hva jeg hadde i går.

Glad for minnet fra i går, som jeg enda husker i dag. Imorgen er det et minne fra fortida. Dagen det hendte, det minne du nevnte.

Å huske sin fortid fra i går, og legge det på sitt minne. Selv om det bare er, å huske hvor man la sin kjærlighet på pinne. Vær glad du dine minner kan finne.

Minnene fra fortida, de du enda kan huske. Nyt dine fortids minner, mens du vet hvor de er. Minner leveres, med en fast utløpsdato. Som kanskje er i morgen.

Satirepos

26/9 2019

Spillebrikke

Din neste, trenger deg i spillet. Der vi alle er ei brikke. Vi spiller alle ei rolle, vi er med og får samfunnet til å tikke. Om vi vil eller ikke.

Et samfunn i samspill, uten disharmoni eller falske toner. Utvikling og framskritt, ikke lett og holde tritt. Bærekraft, ordet er alt slitt.

Hvis alle går hver til sitt, vil urverket slutte å tikke. Samfunnet blir stående fast, og hikke. Bare å innrømme og nikke.

Vi trenger et samfunn, foruten kan vi ikke. Spille i spillet der vi alle er brikker. Vær du sikker.

Satirepos 24/9 2019

Hårfestet

Er det ikke underlig det som skjer med håret i voksen alder. Mens luggen kryper oppover, og panna blir lengre. Må en snart bruke caps, for å se hvor ansiktet ender. I nakken kryper det nedover, nå vokser det mest på ryggen. Midt i det hele, har skjegget blitt grått. Så på haka og i trynet vokser det godt. Fordeler og ulemper på godt og vondt. Å runde de 60 betyr at over halvparten av livet har gått. Men jeg gleder meg stort over barn og barnebarn. Og med min frue så har jeg det godt.

Satirepos

22/9 2019

Reality tv

Jeg undres noe veldig på, hva er det som skjer her nå. Ungdom i sin beste alder, viser pupper og lår, ja helt uten klær de går. Leker med kamera, i sitt paradis, og møter ekser på sin beach.

Bønder søker kjærlighet og romantikk.                                                                             På farmen er det også fullt av taktikk.  Og for selskapene er dette god butikk.

Glatte og polerte, med sixpack og muskler, som idoler for alle. Lar de trusene falle, så alle kan se hva de har tenkt å handle. Alle disse kjekke unge damer og menn, kanskje de heller burde reise hjem.

Reise hjem og være idoler for alle, uten og la klærne falle. Jeg, greier meg fint uten å få se ei glattbarbert balle. Og det hadde jeg håpet kunne gjelde for alle.

Satirepos

17/9 2019

Min sang

Når melodien starter og tonene treffer deg, når du føler at musikken klemmer din sjel. Og koser med hjerte. Den fjerner din frykt for all smerte.

Når teksten tar ditt hjerte og klemmer så det kjennes helt ned i tærne. Og sjela føler fred, med en dyp sårhet ved siden.

Når følelser bobler over, og en liten tåre faller fra ditt øye. Da vet du at dette er din sang, som du kan høre på dagen lang.

Satirepos

11/9 2019

Valg 2019

Valgtaler er som å være på salg, på et utsalg for glanset papir. Det skinner og blinker, på ruller som ikke minker. De står der og smiler, og høflig vinker, de må tro at alle andre er noen sinker.

Valgtaler er som å handle og betale moms, du er heldig hvis du får tre fjerdedeler. Valgløfter er omtrent like mye verdt, som papiret det er trykt på. Snur du arket er det helt hvitt og blankt, helt uskyldig og reint. Akkurat slik var det ment.

Når urnene er fulle, begynner spekulasjoner å rulle. Jeg har det ofte med å tulle, ja mildt sagt få orda til å rulle. Omtrent som pannekaka som på veien skulle. Politikkens veier er full av hull, og krokete kronglete stier.

Kjære deg du som blir valgt, til et verv i kommunen, husk dine løfter. De du gav for å få dine stemmer, la andre drive med hestehandel. Tenk mere over din egen vandel, vær ærlig, vær tro, og lov deg selv å være god. Godt valg.

Satirepos

9/9 2019

Tur i regn

Lørdag ettermiddag, det er stille i huset. Ute faller regn, i strie strømmer. Lysta til å gå en tur, er større en frykten for vannet.

Etter en halvtimes tid, får jeg betale for dårskapen. Vannet trenger inn, rundt hetta smyger seg rundt og samles i nakken. Ja det er takken.

Iskalde dråper kiler meg på nakken. Deretter sklir de side om side på ferden, nedover ryggen. Før de til slutt ender opp et sted der nede i skyggen.

Turen endte godt, foran ovnen har jeg varmen fått. Og jammen var turen flott. Ordtaket står seg godt. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Satirepos

7/9 2019

Missmot

Bryr meg ikke, orker ikke, gidder ikke, vil ikke, det er ikke noe som frister. Ingenting som lokker, ingenting som får min verden til å beveges.

Du føler at det butter, i vegger og tak. Din verden har blitt for liten, etter din smak. Kanskje er det slik at du tenker, du sitter fast i lenker.

Den sorte dagen, faller inn i mørket. Missmotet trykker deg ned i gjørma. Helt til du føler, hvorfor er det at jeg nøler.

Let i deg selv etter den positive tanken. Går det an, ja visst fanken. Ditt missmot er ditt eget, du er selv mester over dine egne tanker.

Se på deg selv, du må riste deg løs. Du er da ikke tjoret fast i et fjøs. Lær deg selv å mestre din tanke, vær deg selv, lev ditt liv som du vil.

Satirepos

7/9 2019

Politikk

Som et jordras i vårflom, spres skitten ut i alle kriker og kroker. Det flommer inn i fra hver eneste bølge. Uansett, hvilket parti en velger å følge.

Flommen av påstander, både med og uten mening i. Strømmer på fra sosiale medier. Fra TV og radio øses det på med valg debatter og krangel.

Mange viser politisk mot, uten at dette gir meg fot. Nok en gang loves lettelser i ditt og tilskudd for datt. Valgflesket er godt også i år.

Det er som å steike svenskeflesk, det freser i panna. Og når det er ferdig ligger det noen svarte slintrer igjen. Uten innhold og uten smak.

Satirepos

4/9 2019

Som perler på ei snor

På linja som fører strømmen, der sitter de som perler på ei snor. Høsten er her og vinteren står for tur. Sommerens gjester vil snart forlate oss. Svalens stjert vipper og vinker et farvel. En enslig svale gjør ingen sommer.

Bugnende gul og skjære klar hveteåker. Vaier i mild og solfylt augustluft. Bondens gull er snart klart for høsting, aksene er tunge og bøyer seg for lasten. Avlinga er rik i vinter blir ingen fasting.

Rognebærtreet bærer fullastede greiner, bærene lyser i rødoransje, i lave stråler fra bleikgul sol. I gammel tro betydde dette no. Lite snø slik de forstod.

Dyprøde moreller er alt fortært, tenk på hva høsten har oss forært. Høsten er god vi høster sommerens frukter. I skogen høres brunstbrøl fra våre ville dyr. I deres vilje vil de bli flere. Og mennesket høster frukten, som blir vår vintermat, på velfylte fat. Og som pærler på ei snor sitter våre sommergjester og glor. Og undres nok på hvorfor de måtte dra så langt mot nord.

Satirepos

28/8 2019

Frustrasjon

Det du kjenner som dirrer, langt inne i kroppen et sted. Som en strenge stemt i moll, når du ikke har kontroll, over livet som du lever. Ikke har kontroll og mangel på iver.

Det du kjenner er livets små liner som hoder deg nede og stopper din iver. Du må ikke tro du er noe bedre du, noen der ute mener garantert at du ikke er i rute. For det du gjør der ute er det noen som elsker å hate.

Når ting hoper seg opp, når du har lyst til å gi opp. Det er da du må finne din indre styrke. Det er da du må ta i så linene ryker. Løfte deg opp å si til deg selv nå er det stopp. Her er det jeg som vil bestemme selv over min kropp.

Snu din frustrasjon fra sinne til iver, vis for deg selv hva du bedriver. Ta tak i ditt liv og si det du mener, det er din hjerne du trener. Ikke steng deg inne i frustrasjon og sinne, ikke la de der ute vinne. Tem ditt sinne, her inne er det bare du som kan vinne.

Satirepos

28/8 2019

Læring

Det å være på og til stede. Å være klar og rede. Til å yte og lede. Er og skal være en sann glede.

Du må vise at du kan. Du må våge å være. Du må tørre å si det du vil andre skal lære.

Du må overbringe lærdom og erfaring til de som skal bringe kunnskapen videre. Til de som skal arve jorden, og ta den videre.

Til de som skal bruke ressurser, og lære av forfedres feil. De kan bruke den lærdom du gav dem som et seil. Og håpe for dem de unngår våre feil.

Satirepos

24/8 2019

I min indre sirkel

I sentrum av livet, i sentrum av følelseslivet. Her er plassen som tryggheten skal leve. I min innerste sirkel skal det være godt å leve, uten at tvilen og missmotet er tilstede. Her inne i min sikre sone, hvor jeg lever mitt liv med barn og kone.Her inne hvor jeg selv regjerer fra min egen trone.

Her i min tronsal, skal mitt sinn være åpent. Upåvirket av ytre sinnsstemninger og påtrykk. Her inne kan jeg åpne mitt aller aller innerste dypeste svarteste tankesett. Uten å bli fordømt, her hvor det er jeg som bestemmer. Fra toppen av min trone i mitt konge dømme. Hvor det er jeg som har makt over meg.

Uten påvirkning av all verdens reklamemakt. Kan jeg puste ut og la kjøpepresset fare. Uten at verdens nyheter om krig, konflikter og politisk spill når meg her inne. Kan jeg regjere med fred i sinn. Fordi det er jeg som bestemmer hvem som kommer inn. Kroppspress med tilhørende moter, nei takk her inne er det jeg som roter.

Her i min indre sirkel, er det plass for meg. Slik jeg er, slik jeg vil ha det. Her i min indre sirkel, er mine tanker mine. Slik jeg tenker jeg vil ha det. Her i min indre sirkel, er mine følelser mørke. Ja så er det slik jeg vil ha det. Her i min indre sirkel, er mitt liv verdt å leve. Fordi jeg har det slik jeg vil ha det.

Satirepos

21/8 2019

Morgendugg i edderkoppnett

I solens stråler på denne klare kalde høstmorgen. Du kan se det hvis du vandrer og titter deg rundt, i busk og kratt. I blant løv og kvist.

Der hvor edderkopper trives, der nettene veves.Et kunststykke i seg selv, se deg for så de ikke rives.Dette klebrig kunstverk hvor morgenduggen får feste.

I solens lys der nettet fanger dagen. Brytes lyset opp i alle regnbuens farger. Lyset spiller i duggdråpers glans. Nesten som i en magisk dans.

Dette lille dyrets mesterverk, som kun er ment til å fange føde for den. Fanget nå meg i stedet, i et øyeblikk av beundring, stillhet og ærefryd.

Satirepos

19/8 2019