Et Dikt om Verdensrommet

I verdensrommet er det mange planeter.

Men det er ikke alle planeter som eter.

En Heter Pluto, En heter Mars.

Men det er ingen av planetene som heter Lars.

 

I fremtiden håper vi på en bedre fart.

Men da trenger vi nok et større kart.

Kanskje en dag så drar Lars,

Og besøker vennen sin som bor på Mars

 

Skrevet av Betina Linstad 12 år

18/4 2018

 

 

Våg å Være

Våg å være ærlig

våg å være fri

våg å føle det du gjør

si det du vil si

Kanskje de som holder munn

er reddere en deg?

Der hvor alt har gått i lås

må noen åpne vei.

 

Våg å være sårbar

ingen er av stein

våg å vise hvor du står

stå på egne bein.

Sterk er den som ser seg om

og velger veien selv.

Kanskje de som gjør deg vondt

er svakest likevel.

 

Våg å være nykter

våg å leve nå.

Syng om det er det du vil-

gråt litt om du må.

Tiden er for kort til flukt,

bruk den mens du kan.

Noen trenger alt du er

og at du er sann.

 

 

skrevet av Hans Olav Mørk

 

 

Du ska itte trø i graset

Du ska itte trø i graset
Spede spira lyt få stå.
Håplaust liv har og e mening
Du lyt sjå og tenke på
På Guds jord og i hass hage.
Er du sjøl et lite strå.

Du skal ikke røre reiret,
Reiret er ei lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin vare varme veng
Pipet i den minste strupe
skal bli kvittring over eng.

Du skal itte sette snuru
når du ser et hara spor.
Du skal sjå deg for å akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten veik en,
du treng sjøl en storebror.


Av
Einar Skjæraasen


junikveld

 

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster..

Å, flytt deg nærmere inntil meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Hans Børli

 

Tankens Virvel

 

O tankens virvel du flyr og flyr,
snart her og snart der,
å om jeg kunne slippe og ha deg så nær.
Du plager meg dag og natt,
er det noe rart jeg blir matt.

Du sammen med angstens kvaler,
er snart mere enn jeg klarer.
De tyller meg inn i ei snare,
jeg blir livende redd all fare.

Nervene mine blir som spente strenger,
det er som hjerte vil sprenges.
Å om jeg bare kunne stanse din flukt,
men på deg hjelper ingen tukt.

Du drar meg med, enten jeg vil eller ei,
fremover på denne smertefulle vei.
O la meg i fred en liten stund,
så jeg kan få en liten blund.
Det hadde vært skjønt og få hvile,
Ikke gå rundt og fortvile.

Du gir meg ingen ro,bare fører meg ut i et stort hav.
Hvor stormene ikke klares av.
Jeg forsøker og pense deg inn på vanlige veier,
men snart er du der igjen, mot uante høyder.
Hvor Lenge vil jeg klare og være din slave.
Uten og falle for kravet.

Ellen Linstad

Hva er Meningen med livet

Hva er meningen med livet, jeg bare spør.

Kanskje har noen lurt på det før.

Den mennesklige karriere , er blitt som en mare,

vi må høyere og høyere, det må vi klare.

 

Vi må ha alt som kan kjøpes for penger.

Helst mye mer enn vi trenger.

Samme hva det koster oss, av slit og krefter.

Vi er redde for og bli hengende etter.

 

Slik går livet dag for dag.

Hvor har det blitt av, menneske i alt dette.

Det kan ikke fortsette, la oss få tid for hverandre, 

vi skal jo sammen vandre.

 

Jorden er blitt som en syndens boble, ingen vet når den sprekker.

Det er vi mennesker som har gjort den slik .

Gud sa vær god, elsk den neste som deg selv.

Og det vil gå deg vel.

 

Det er i det meningen, med livet ligger.

la oss starte med oss selv, for og se om vi tjener det gode.

Det er så mange som trenger din hjelp, så det blir aldri for seint.

 

Hele menneskeheten har kommet på villspor.

Vi trenger virkelig en rettesnor.

Herren gav oss de ti bud, kanskje du ikke liker slike ord.

Men jeg tror at ikke noe annet kan redde vår jord.

 

Ellen Linstad

Lykke

Ordet Lykke er som poesi, det kan romme så mye deri.

Ett ord fra den du har kjær, eller barn som står oss nær.

 

Lykke er ikke penger og begjær.

Men og være fornøyd med livet som det er.

Livet er lykkens gave, det må vi værne og ta i vare.

 

Lykke er ikke å ta, men gi og gjøre andre glade.

Få takk og et smil , det varmer uten tvil.

 

Fred er den største lykke , måtte vår verden den snart kunne smykke.

Hvis vi alle fikk fred med oss selv, så kanskje det krones med hell.

 

Ellen Linstad

 

Til Minne om Far

Jeg vil takke deg Far for alt vad du gav.

For alt strev og møye du bar, for alle kjærlige ord jeg fikk,

når fra hjemmet jeg skulle dra.

 

Det er sårt og si farvel, men jeg ønsker kjære Far, at du nå får hvile i fred.

Mor har strakt ut hånden og du har grepet den.

Over floden de møtes igjen.

 

Din arbeidsdag var hard, når i skogen du var.

For og tjene til det dagelige brød.

Men du greide mer en det, i det din fritid også ble 

til arbeiderforeningas  vel.

 

i kommunestyret var du med , i mange mange år.

Du var en handlingens mann, ikke redd for og si det du mente ville bli,

til det beste for samfunnets vel.

 

jeg vil gi deg en sang , du elsket musikkens klang.

Når buen på felen du strøk, og tryllet tonene fram,

til glede og sang , det er gode minner og ha.

 

Takk igjen kjære Far , for alle minner jeg har.

Du var så hjelpsom og snill og god en far.

Jeg vil aldri glemme deg , hvorhen jeg vandrer på min vei,

I tankene du vandrer med meg.

 

 

Minne tale til sin far.

Ellen M Linstad

Henda til Far

Han Hadde så sterke hender!  han far.

Så trygge og snille

De har tatt mange tunge tak,

men de kunne også være milde.

Da jeg var liten , han tok meg på fang.

Han fortalte eventyr, eller en liten sang.

Strøk meg over håret, trøstet meg når tårene rant.

Han hadde kjærlige hender han far, han ville alle skulle ha det bra.

Takk kjære far, for alt du var. 

I minnene du vandrer meg meg i alle dar.

 

Ellen M Linstad

 

Skrevet og framført ved sin fars begravelse for en del år siden.

Til minne om Einar Rønningen.